– Vi vil finne ut hvilken rolle oljearbeiderne spiller i det grønne skiftet, hvordan de ser på seg selv og hva de tenker om norsk klimapolitikk, sier professor David Jordhus-Lier ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på UiO.
I det samfunnsfaglige forskningsprosjektet WAGE, skal han, sammen med blant andre postdoktor Camilla Houeland undersøke hvordan arbeidere som jobber med petroleum i Norge, Nigeria og Canada ser på sin egen rolle i omleggingen til et lavutslippssamfunn. Få bransjer er så globale som oljebransjen, og det er verdifullt å løfte blikket for å se på både politiske og sosiale forskjeller. Derfor er Nigeria og Canada interessant å ha med i prosjektet – det viser seg at de har andre problemer og utfordringer enn oss.
– Vi ser at oljen først og fremst diskuteres som et lokalt miljøproblem i Nigeria, mens det i Norge beskrives som et globalt klimaproblem. Det finnes knapt debatt i Nigeria om hva som må til for å løse klimaproblemene og diskusjoner om det grønne skiftet er fraværende, selv om Nigeria har Afrikas største oljeproduksjon, forteller Houeland, som gjør sitt feltarbeid i Nigeria.
Hennes inntrykk er at oljearbeiderne der opplever begrenset påvirkningsmyndighet på sin egen arbeidshverdag når det gjelder helsesituasjon, lønnsforhold eller kontraktsforhold, noe som gjør deres følelse av avmakt mye større. De tillitsvalgte ser ikke den grønne omstillingen som en del av sitt ansvar.
Mangel på anerkjennelse
I et forsøk på å komme nærmere norske oljearbeidere under omleggingen til et fornybarsamfunn, har Jordhus-Lier og Houeland særlig tatt for seg tillitsvalgte.
Første runde med fokusgrupper med tillitsvalgte i fem oljerelaterte forbund viser at norske oljearbeidere i stor grad føler at bedriftene de jobber i er med å ta ansvar for klima. Et problem de tillitsvalgte imidlertid adresserer er at de ikke føler seg forstått og anerkjent.
– Vedtak om sluttdatoer oppleves som en rød klut i oljebransjen. Når motstanden kommer så nær, er de selvsagt opptatt av å få forståelse for sin situasjon. De mener at ungdomspolitikere og miljøaktivister ikke vet nok om konsekvensene av tiltak de foreslår. Hva er for eksempel konsekvensen av å sette en sluttdato for norsk oljeproduksjon? sier Jordhus-Lier.
Han har erfart, etter samtaler med tillitsvalgte, at mange arbeidere opplever manglende anerkjennelse for omstillingsinitiativ og at de ikke får noe ære for konkrete tiltak.
– Slik sett finnes det et spenningsforhold mellom avmakt og anerkjennelse her. De mener selv de bidrar til det grønne skiftet, blant annet gjennom industritiltak for lavere utslipp og renere produksjon, også knyttet til avfallshåndtering og bruk av mer miljøvennlig utstyr, men de føler ikke at initiativene verdsettes, sier han, og legger vekt på at det er høyt kunnskapsnivå om både klimakrisen og klimapolitikken hos oljearbeiderne de har snakket med.
Advarer om at lave oljepriser kan forsinke det grønne skiftet
Den reneste oljen
I en global kontekst, har mange i Norge argumentert for at andre land bør avvikle oljen, fordi den er skitnere, mindre sosial og demokratisk. Informanter i Nigeria som har blitt møtt med det argumentet, har gjerne snudd det på hodet.
– Nigeria har på ingen måte den reneste oljen, men de mener at vi har råd til å avvikle vår olje, og at vi kan bruke vår kompetanse til å hjelpe Nigeria. Det ville være et mer demokratisk valg, siden de trenger oljen sin mer enn oss for å finansiere fremtidens velferd, sier Houeland.
Det er fortsatt halvannet år igjen av prosjektperioden, med forskerne har kommet langt nok til å diskutere funn og tendenser. Parallelt med deres forsking har LO gjort en tillitsvalgtundersøkelse som viser at kun én av fire tillitsvalgte bruker rollen sin til å jobbe for miljø og klima. Dette inntrykket forsterkes i samtale med tillitsvalgte i oljebransjen.
– Hvis du ikke ser på deg selv og tillitsvalgtrollen din som et sted du kan bidra til endring, er det også vanskelig å få det til, sier Jordhus-Lier.
Fagbevegelsens rolle
Han mener det er vanskelig å spå hvordan morgendagens arbeidsmarked vil se ut. I tillegg til det grønne skiftet skjer det mye innen automatisering og digitalisering som får store konsekvenser for hvordan vi arbeider i framtiden. Neste skritt i prosjektet blir å møte de tillitsvalgte på nytt for å diskutere handlingsalternativer. Her vil forskerne utfordre de tillitsvalgte og deres forbund på konkrete veivalg knyttet til solidaritet, klimapolitikk og teknologiske omstillinger.
– Det blir spennende å se om fagbevegelsen kan finne en selvstendig stemme i klimapolitikken, sier Jordhus-Lier.
.png){kind=logo}
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Klima fra Cicero.
Betaler 1,1 milliarder for klimakvoter – vil ha midler i retur
