ELBIL

På tide at politikerne kommer opp med et 2040-mål for nullutslipps-bilene

Ønsket om kortsiktig økonomisk gevinst for statskassa gir fort uheldige klimakonsekvenser. Også etter 2025 trenger vi klare styringsmål for personbilene og en ambisiøs politikk som tar oss dit.

I dag er omtrent 25 prosent av personbilparken i Norge elektrisk. Et realistisk mål er at 80 prosent er nullutslipp i 2035, mener Ida Krag i Norges Bilbransjeforbund.
I dag er omtrent 25 prosent av personbilparken i Norge elektrisk. Et realistisk mål er at 80 prosent er nullutslipp i 2035, mener Ida Krag i Norges Bilbransjeforbund. Foto: Ole Berg-Rusten
Ida Krag, leder for næringspolitikk Norges Bilbransjeforbund
25. apr. 2024 - 15:28

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

At vi i praksis bare selger nye elbiler, i Norge bør være begynnelsen på klimaambisjonene innen transport. Men politisk virker det til tider som vi nærmer oss slutten. Elbil-eiere skal betale mer bompenger, de skal ut av kollektivfeltene, kjøpsavgift er innført, og merverdiavgift fases inn.

Men omstillingen er langt fra ferdig. Bilbransjen mener at med en elbilandel stabilt på over 90 prosent, er det på tide å sette nye, ambisiøse mål for personbilene.  

Helt siden 2025-målet, altså målet om at hele nybilsalget i 2025 skal være nullutslipp, første gang ble vedtatt tilbake i 2017, har målet vært førende for utviklingen i norsk elbilpolitikk. 2025-målet ble i begynnelsen sett på med stor skepsis av mange, men har gitt fantastiske resultater. På elbilområdet ser resten av verden til Norge som foregangsland. 

En elektrisk lastebil lader på Askos regionslager på Kalbakken i Oslo. Så langt i år ligger andelen nye, elektriske lastebiler på 12 prosent.
Les også

Salget av ellastebiler bremser opp: – Ikke i rute

Målet er i praksis innfridd

I 2030 skal Paris-målene være innfridd, og veien til måloppnåelse er bratt, mener Ida Krag i Norges Bilbransjeforbund. <i>Foto:  Thomas Brun</i>
I 2030 skal Paris-målene være innfridd, og veien til måloppnåelse er bratt, mener Ida Krag i Norges Bilbransjeforbund. Foto:  Thomas Brun

Men nå er det på tide å komme seg videre. 2025-målet er straks historie. Det er en suksesshistorie om hva ambisiøse politikere, rause insentiver, modige forbrukere, rask teknologisk utvikling og en offensiv bilbransje sammen kunne få til.

Et eksempel til etterfølgelse i klimapolitikken. For med en elandel på over 90 prosent er målet i praksis nådd.

Hvem skulle trodd at bilbransjen kan og bør klappe seg på skuldra over at de er en foregangsnæring i det grønne skiftet? Men det kan vi altså. Selvsagt skal ikke seieren innkasseres på forskudd. Men for Norges klimaregnskap totalt spiller det en helt marginal rolle om nullutslippsandelen for nye personbiler neste år er på 94, 98 eller 100 prosent. Paradigmeskiftet har skjedd.

Ikke utslippsfritt

Samtidig er 2025-målet bare et skritt på veien mot det vi bør få til frem mot 2040: en veitransport som i all hovedsak er utslippsfri. I 2030 skal Paris-målene være innfridd, og veien til måloppnåelse er bratt.  

Transportsektoren står for om lag en tredel av norske klimagassutslipp, og veitransporten står alene for litt over halvparten av utslippene fra transport. Elektrifiseringen og mer effektive forbrenningsmotorer har allerede gjort at utslippene fra personbiler har gått ned fra 2005 til 2021, og de forventes å falle kraftig frem mot 2035.

Utslipp fra andre lette kjøretøy har økt fra 1990 til 2021, men forventes halvert frem mot 2035. Utslippene fra tunge kjøretøy har derimot økt kraftig siden 1990, økt transportmengde er hovedårsak. I utslippskutt er det i næringstransporten de store gjennombruddene må skje fremover. Men sammenlignet med personbilene er nyttekjøretøyteknologien for nullutslipp langt mindre moden. Derfor er det, nettopp fordi behovene for utslippskutt er så enorme, meningsløst ikke å sørge for at vi holder tempoet oppe på personbilene, hvor tett på alle behov nå kan løses med nullutslippsalternativer. 

Her sitter kaptein Geir Holme ved roret på MS Barnoessen. Det er første nullutslipps hurtigbåt i Oslo med Shiftr batteribytte.
Les også

Snuoperasjon fra regjeringen: – Et svik mot næringen

Elbilfordelene skal ikke ha evig liv

Norges Bilbransjeforbund har sammen med Elbilforeningen og Bilimportørenes Landsforening tatt til orde for en videre gradvis innfasing av merverdiavgift tidligst fra 2026, etter at 2025-målet er nådd. Innfasingen må være gradvis og forutsigbar og varsles bransje og forbrukere tidlig. 

Samtidig er det viktig at ikke andre kjøpsavgifter økes for elbilene. For med 2025-målet i boks handler videre utslippskutt fra personbilparken om å fase ut gamle biler med høye utslipp og å fase inn nye nullutslippsbiler. Flest mulig kjørte kilometer må skje med nullutslipp. Da må det fortsatt lønne seg å velge elbil.    
 
I regjeringens forslag til ny nasjonal transportplan, som ligger til behandling i Stortinget nå, foreslår regjeringen at elbilrabatten som nå er på minimum 30 prosent ved bompasseringer, etter hvert kan kuttes helt. Vi er opptatt av at dette ikke må skje for tidlig, selv om det på lengre sikt er rimelig at elbilene betaler mer. 

Bare 25 prosent elektrisk

Også her er nøkkelen en gradvis og forutsigbar politikk som sikrer tempo i omstillingen. 

For det grønne skiftet på veiene er en maraton, og ønsket om kortsiktig økonomisk gevinst for statskassa gir fort uheldige klimakonsekvenser. Også etter 2025 trenger vi derfor klare styringsmål for personbilene og en ambisiøs politikk som tar oss dit. 

I dag er om lag 25 prosent av personbilparken i Norge elektrisk. Et realistisk mål for personbilparken er at 80 prosent er nullutslipp i 2035. Beregninger gjort av Menon Economics for Harald. A Møller tilsier at et slikt 2035-mål er innenfor rekkevidde. Vi bør allerede snakke om når personbilene for alle praktiske formål skal gå i null og hvilke virkemidler som må til.  Politikerne bør bli enige om et nytt elbilmål for Norge. 

Forskningsleder Øystein Ulleberg ved Ife trekker fram MoZEES som viktig på utvikling av maritime batterier. Det startet imidlertid med bilen Think.
Les også

Forskere: Hydrogen og batterier avgjørende for nullutslipp i tungtransport

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.