Markedsdirektøren i Enova, Øyvind Leistad, stilte i Teknisk Ukeblad 10. august spørsmål om det er plass til norsk prosessindustri i en lavutslippsøkonomi.
Fastlandsindustrien har gjort formidable miljø- og energifremskritt de siste tiårene. Siden 1990 er klimagassutslippene i fastlandsindustrien redusert med 40 prosent, samtidig som produksjonen har økt med 37 prosent. Dette skyldes store investeringer og kontinuerlig forbedringsarbeid i bedriftene.
Leistad mener det ikke vil være rom for industriens klimagassutslipp i et lavutslippssamfunn. Det har han rett i. Han har også rett i at det må utvikles ny teknologi og nye prosesser for å fjerne utslippene.
Trenger kontinuerlige forbedringer
Men han synes samtidig å mene at eneste vei dit er å satse alt på utvikling av helt nye prosesser og å legge ned eksisterende produksjonsanlegg. Det er en strategi som gjør at vi går glipp av tilgjengelige og helt nødvendige utslippskutt nå. Og industrien vil ikke være konkurransedyktig til å gjennomføre banebrytende teknologiutvikling på lang sikt om det ikke gjennomføres kontinuerlige forbedringer i effektivitet og utslipp.
Opp mot halvparten av utslippene i fastlandsindustrien (anslagsvis 5 til 6 millioner tonn CO2) kan fjernes ved bruk av i stor grad tilgjengelig teknologi de neste ti årene frem mot 2030. Ifølge Enovas industrirapport fra 2017 er det «ikke er mangel på muligheter som holder tilbake avkarboniseringen av norsk industri: en rekke tiltak for utslippskutt som eksisterer i dag kan redusere utslippene fra norsk industri betydelig».
Virkningen av å realisere utslippskutt nå fremfor senere er svært stor og viktig. Dagens klimagassutslipp akkumuleres i atmosfæren. Om vi ikke gjør de utslippskuttene vi kan nå, vil vi måtte gjøre enda større utslippskutt i fremtiden. Det er derfor viktig at Enova støtter utslippsreduksjoner som gir rask effekt.
Trenger ny teknologi
Det er ingen tvil om at det er nødvendig å utvikle helt ny teknologi og nye løsninger for å fjerne prosessutslippene i store deler av industrien. Dette arbeides det intenst med fra prosessindustriens side, ikke minst den norske. Og det arbeides parallelt med flere alternative løsninger, noe som øker sannsynligheten for å lykkes. I tillegg arbeider industrien med teknologi for fangst og bruk/lagring av klimagasser. Innen 2050-perspektiv er et realistisk mål å oppnå en prosessindustri med negative utslipp når lav-/nullutslippsteknologi kombineres med fangst og bruk/lagring.
Det er ingen utslippskutt på kort sikt som stenger for de langsiktige og banebrytende omleggingene, slik Leistad synes å mene. Tvert imot er industrien helt avhengig av å gjøre alle forbedringer og redusere utslipp og kostnader for å være konkurransedyktige og i stand til å gjøre tyngre investeringer på sikt. Industriens metode er å kombinere kontinuerlige forbedringer i effektivitet og utslipp med store investeringer og omlegginger når tiden er inne. Det er ikke snakk om å legge fabrikker helt ned og bygge opp nye anlegg på nye steder, men å bytte ut enkelte prosesstrinn. Vi kan nevne et par eksempler:
Maritim næring: Kjenner igjen lite fra SVs alternative budsjett
Biokull kan være løsning
Smelteverk bruker i dag karbon som reduksjonsmiddel. Det er teknisk mulig å bytte ut kull med hydrogen. Dette er krevende og kostbare utviklinger og krever store investeringer. Kjernen i et smelteverk, selve smelteovnen, må byttes ut. Men resten av smelteverket vil i prinsippet være det samme. Og frem til kull kan byttes ut med hydrogen kan fossilt kull i noen prosesser erstattes av biokull. I noen prosesser benyttes dette allerede. Og kanskje er biokull også den langsiktige løsningen i deler av industrien.
Innen treforedlingsindustrien har forbedringene de siste 100 år skjedd som følge av gradvise forbedringer i prosessutstyr, energieffektiviseringer, implementering av kjent prosessteknologi fra andre bransjer, kompetanseutvikling samt automatisering. Felles for de fleste forbedringene er at disse ikke skjer «over natten», men ved systematisk og langsiktig arbeid som gir frukter.
Enova gir støtte bare til utslippsreduksjoner i egen bedrift. Det er få transportbedrifter som utvikler vindmøller eller produserer biodrivstoff. Det er heller ingen produsenter av vindkraft, vannkraft eller biodrivstoff som driver transport. Enovas mandat må endres slik at utvikling og uttesting av teknologier som gir utslippsreduksjoner og energieffektivisering i andre deler av verdikjeden enn hos søkerbedriften, også inkluderes. Ellers vil vi miste mange muligheter til å utvikle og sette i drift teknologier som potensielt kan bidra betydelig til å nå klimamålene. Det er tross alt totalregnskapet for samfunnet som helhet som teller.
Internasjonalt potensial
Det meste av fastlandsindustrien er svært internasjonalt orientert. Markedene er internasjonale, og mye av produksjonen skjer utenfor Norge. Mye av potensialet for utslippsreduksjoner er internasjonalt, både direkte i bedriftenes produksjon ute og indirekte i form av utslippsreduksjoner i verdikjeden/hos kunder.
Både innen aluminium, gjødselproduksjon og annen industriproduksjon eksisterer det et potensial for utslippsreduksjoner utenfor Norge i regi av norsk industri som langt overstiger det resterende utslippet her hjemme. For eksempel har Yaras katalysatorteknologi for reduksjon av lystgass fra salpetersyreproduksjonen alene bidratt til en reduksjon i klimagassutslipp globalt som tilsvarer halvparten av Norges totale utslipp.
Enovas mandat og virkemidler har de siste årene dreid mer og mer over på å støtte utvikling av ny teknologi. Det har vært en riktig utvikling i møte med industriens utfordringer. Men med den siste mandatrevisjonen i 2017 har Enovas rolle i å bidra til at industrien tar i bruk ny teknologi, blitt kraftig svekket. Dette skyldes dels at Enova definerer klimagassreduserende tiltak i kvotepliktig sektor utenfor sitt mandat, og dels andre endringer i Enovas virkemidler og ordninger.
Store teknologiske gjennombrudd
Klimautfordringen krever at vi på kort sikt tar i bruk teknologiske løsninger som er tilgjengelige nå, - og at vi fremover gjør store teknologiske gjennombrudd. Enovas mandat og virkemidler må støtte bedriftene både i å utvikle og ta i bruk teknologi.
Kampen mot klimaendringene er en kamp om tid. Kvotesystemet er ikke alene nok til at nødvendige endringer skjer. Enova har derfor fremdeles en avgjørende rolle i kvotepliktig sektor. Samtidig må Enova ta med i betraktningen utslippskutt globalt og i hele verdikjeden.
Mener NVE er Norges største hinder for å nå klimamål
