I en fiskemerd kan det være opptil 200 000 oppdrettslaks. Oppstår det skade på merden og blir hull i nota som holder fisken inne, kan det gå kort tid før oppdrettsfisken har rømt og svømt ut gjennom åpningen.
Det vil man absolutt unngå. Både fordi rømming medfører store tap for oppdrettsnæringen og fordi vi ikke ønsker at oppdrettslaks skal blande seg med villaks.
Derfor er det viktig å holde kontinuerlig øye med hva som foregår inne i merdene og sørge for å reparere skader med én gang.
Viktig å overvåke fisken
Det er også andre grunner til at det er viktig å overvåke livet i merdene, blant annet for å sikre god fiskevelfred: Hvordan står det til med helsetilstanden til fiskene? Er det for mye lakselus? Er det behov for rengjøring av merdene?
For å sjekke hvordan det står til nede i fiskestimen benyttes i dag både dykkere og undervannsfartøy som styres av operatører på land. Begge deler kan forstyrre og stresse fisken.
Det er også begrenset hvor ofte inspeksjoner kan foretas på denne måten.
Blir ikke skremt av skilpadden
Derfor har forskere innen robotikk og innen biologi har forsøkt å finne ut hvilke overvåkingsmetoder som forstyrrer fisken minst. Testene med en robotskilpadde som svømmer rundt i merden og filmer både utstyr og fisk, viser seg å gjøre inspeksjonsjobben bedre og mer skånsom.
Forsøkene viser at fiskene ikke blir redde og ikke lar seg stresse av robotskilpadden i særlig grad. De svømmer rolig og ganske nær skilpadden, mens forsøkene viser at både dykkere og undervannsfartøy gjør at fiskene holder avstand til inntrengerne.
I videoen øverst i artikkelen ser vi hvordan fiskene forholder seg ulikt til robotskilpadde, dykker og undervannsfartøy.
Genredigert laks uten lus: – Vi har fått en veldig detaljert forståelse
Størrelsen og hastigheten betyr mest
– Den overordnede meningen med forsøkene var ikke bare å teste skilpadderoboten, men også å undersøke hvilke kjennetegn roboter som brukes i fiskeoppdrettsnæringen bør ha, sier Maarja Kruusmaa. Hun er professor ved Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU og ved Tallinn University of Technology.
– Vi har funnet ut at de mest avgjørende kjennetegnene er størrelsen og hastigheten på overvåkingsroboten, mens farge eller motorstøy nesten ikke spiller noen rolle.
Motsatt konklusjon enn forventet
Det at skilpadderoboten er liten og beveger seg sakte, er det som gjør at den forstyrrer fiskene i liten grad. At den ligner på en organisme som lever i havet, spiller mindre rolle.
– Konklusjonen var heller motsatt av våre forventninger: Det at roboten ligner en havorganisme ser ikke ut til å spille noen rolle i det hele tatt. Og det er faktisk en god nyhet; vi behøver altså ikke å gjøre robotene fiske- eller skilpaddelignende. På den måten blir det billigere å utvikle og utnytte roboter i et nytt bruksområde – overvåkning av havsorganismer, understreker Maarja Kruusmaa.
Forskningen viser hvilke faktorer som er viktige ved utvikling av roboter for fiskeoppdrettsnæringen eller for å overvåke fisk i sin naturlige tilstand.
Maarja Kruusmaa har sammen med Jo Arve Alfredsen, førsteamanuensis ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU, publisert artikkelen Salmon behavioural response to robots in an aquaculture sea cage i Royal Society Open Science om funnene. Maarja Kruusmaa er førsteforfatter.
Begge er ansatt ved NTNU AMOS – Senter for autonome marine operasjoner og systemer. AMOS har utvikling av nye typer undervannsfartøy og nye overvåkningsmetoder i havområder som sine fokusområder.
Menneskeskapt lyd stresser laksen og kan hemme utviklingen
Kontinuerlig overvåking skaper mer trygghet
Med slike roboter kan oppdrettere få online oppdatering og overvåking av livet i merden. Robotskilpadden kan også påkobles ulike måleinstrumenter og sensorer.
Å bruke robotteknologi i overvåkning i stedet for dykkere, gjør at overvåkningen kan pågå hele tiden. Dette kan bidra til tidligere respons, større forutsigbarhet, bedre fiskevelferd og lavere dødelighet.
Fruktbart samarbeid
De praktiske forsøkene ble foretatt i SINTEF Oceans fullskala havbrukslaboratorium ACE, som driftes av SalMar og som en del av EU-prosjektet AQUAEXCEL2020.
SINTEF, NTNU og Tallinn University of Technology samarbeider om dette prosjektet.
Skulle brukes til å undersøke skipsvrak
Skilpadderoboten som kalles U-CAT er utviklet ved Tallinn University of Technology i Estland og var opprinnelig designet for undervannsarkeologi. Meningen var at den skulle brukes til å undersøke skipsvrak på havets bunn, og den ble derfor laget som en liten og svært manøvrerbar robot.
Jo Arve Alfredsen oppdaget at roboten kunne være anvendelig innen havbruk fordi den hadde nettopp disse egenskapene.
Forsøkene i merdene hos SalMar har altså vist at dette er en robotteknologi som også oppdrettsnæringen kan få god nytte av.
Artikkelen ble først publisert av Gemini.
Vil bygge lukket anlegg: – Vi er nødt til å gå til en oppdretter og tigge
