Norse Asset Solutions har fått en kontrakt verdt ca. 14 millioner kroner. Det er en rammekontrakt der de statlige etatene kan få til sammen fem droner og spesialtilpasset utstyr.
Dronene kjøpes inn i et samarbeid mellom Kystverket, Kystvakta, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern.
Hensikten er at dronene, såkalte multikopter med fire propeller, kan utstyres med ulike typer sensorer, avhengig av type oppdrag. Blant utstyret er infrarødt kamera, vanlig kamera og andre sensorer.
Sjøfarstdirektoratet har blant annet besluttet å anskaffe tre sensorer for å sjekke svovelinnhold i eksos fra skip.
Norge og Canada
– Dette er den største enkeltkontrakten i vår historie. Multikopterne er svært solide, sier driftsdirektør Joachim Hovland i Norse Asset Solutions til TU.
Det norske selskapet kjøper inn droner fra en canadisk underleverandør. Ifølge Hovland er dronene godt egnet for norske forhold, og tåler både regn, vind, sjøsprøyt og norsk klima.
Norse Assets Solutions har utviklet egne sensorer som monteres på dronene, ut fra kundenes krav og oppgavene som skal utføres.
– Om bord i dronen sitter det en svært kraftig datamaskin. I dag utnytter vi ikke dens fulle potensiale, og det setter dronen i en unik posisjon med tanke på videreutvikling av sensorer og nye framtidige oppdrag, sier Hovland.
Testet droner i to år
Han legger vekt på at dronene i tillegg til å tåle et tøft maritimt klima, har god løfteevne og lang batteritid. Ifølge Hovland har de en annen fordel ingen andre kan tilby i dag.
– Dronene har fastmontert termisk og optisk kamera, og kan overføre bilder uansett hvilke typer sensorer som er montert under selve dronen. Vi flyr dermed aldri i blinde, sier han.
Norse Asset Solutions monterer også maritimt bredbåndskommunikasjonsutstyr fra Kongsberg Seatex på dronene. Det kommuniserer med Kystvaktskipenes egne system.
– Det gjør det mulig å overføre både livestream i HD-kvalitet, og data fra sensorene i sanntid. Overføringskapasiteten er på opptil 15 megabits per sekund, sier Hovland.
Kystverket og Kystvakta har testet droner i to år, spesielt med tanke på støtte til oljevernaksjoner. Erfaringene var så gode at det ble besluttet å kjøpe fem droner for utplassering på fem Kystvakt-skip.
I tillegg til oljevern, er dronene godt egnet til søk- og redning. Det er også tenkt brukt som verktøy i overvåking av fiskeriene, til toll- og politioppdrag.
For Kystvakt- og Kystverks-oppgaver vil dronene utstyres med IR-kamera og optisk kamera i full HD-oppløsning. I tillegg utstyres dronene med et 30x zoom-kamera for å se over lange distanser.
Hovland legger til at de også er i gang med å utvikle en rekke andre sensorer som skal kunne monteres på dronene.
– Deriblant bakkepenetrerende radar for lokalisering av blant annet grunnfjell, rørgater, snødybde og annet oppdragsgivere måtte være interessert i, sier Hovland.
- Kystverkets tøffe oljevern-test: Setter fyr på oljeflak i Nordsjøen
Stråler og svovel
Statens Strålevern vil utstyre dronene med sensorer som kan oppdage radioaktiv stråling. Det er med tanke på eventuelle uhell med atomdrevne fartøy eller frakt av radioaktivt avfall.
I sommer ble en drone også testet med sensor som detekterer svovel fra skipseksos. I norske havner har ikke skip lov til å bruke drivstoff med over 0,1 prosent svovel.
Svovelgrensen gjelder fra 1. januar 2015 i ECA-området som omfatter Østersjøen, Den engelske kanal og Nordsjøen sør for 62. breddegrad. Til sammen seiler ca. 10.000 skip i dette området hvert år.
- Strenge svovelkrav: Skipseiere har tre valg
Internasjonal interesse
En av svoveltestene ble utført i eksosen fra et cruiseskip i Flåm. Det ble filmet, og Sjøfartsdirektoratet viste filmen på en internasjonal konferanse i Antwerpen.
– Det vakte internasjonal oppmerksomhet. Spesielt Nederland, Tyskland og Canada var interesserte, sier sjefsingeniør Svein Erik Enge i Sjøfartsdirektoratets avdeling for inspeksjon, revisjon og beredskap.
Forsøkene i sommer var så lovende at Sjøfartsdirektoratet nå har bestemt seg for å gå til anskaffelse av tre svovelsensorer.
Norge blir dermed første land i veden med en slik sensor på drone. Danskene har testet svovelsensor på drone med faste vinger, men den er ennå ikke i ordinær drift. Danskene har imidlertid en fastmontert sensor i drift under Storebæltsbroen mellom Korsør og Nyborg. I Norge er det foreløpig ingen fastmonterte sensorer, men det blir vurdert.
- Norsk maritim næring kan bli vinnere: Vedtak om CO2-kutt (TU Ekstra)
Syndere
Sjøfartsdirektoratet har hittil i år gjennomført 205 inspeksjoner for å sjekke svovelinnhold på skipseksos. Det har avdekket fem brudd, og rederiene har fått overtredelsesgebyr på mellom 250.000 og 600.000 kroner.
De fleste «svovelsynderne» tas ved stikkprøver under havnestatskontroller. Da benyttes mobile testsett.
Direktoratet har nå 11 slike XRF hurtigskannere som i løpet av 30 sekunder kan fastslå svovelinnholdet i drivstoffet.
Dersom grensen er overskredet, må prøver sendes til et akkreditert laboratorium for endelig verifikasjon som kan brukes som bevis i en eventuell rettssak.
- Tøffe svovelkutt: Dette skipet seiler med en mulig løsning (TU Ekstra)
Droner og håndholdt
Svoveltesting med droner vil ikke erstatte verken XRF-skanning eller laboratorietester. Dersom en drone oppdager for mye svovel i eksosen, vil det sendes beskjed til sjøfartsinspektøren i destinasjonshavnen, som går om bord og sjekker dokumenter og tar prøve. Stikkprøver tas også uten mistanke.
Det hittil største gebyret ble utstedt til Color Line i 2016, etter at danske myndigheter fikk utslag på en svovlesensor da Color Magic passerte Storebæltsbroen.
Sjøfartsdirektoratets kontroll viste at svolvelrensesystemet om bord (scrubberen) ikke fungerte tilfredsstillende. Sjøvannsinntaket for scrubberen var gjengrodd. Rederiet fikk et overtredelsesgebyr på 600.000 kroner.
Gebyret er tilpasset alvorlighetsgrad og går fra 100.000 kroner og oppover. I 2017 ble det utstedt to gebyrer, og året før fire. Første året med strenge svovelkrav ble det utstedt fem gebyrer.
- Mangler folk: Markedet for eksosrensing eksploderer (TU Ekstra)
Drift og teknisk feil
Det er flere årsaker til at skipene bryter svovelkravet. Direktoratet tror ikke veldig mange overtrer grensene bevisst, selv om noen nok er ute etter å spare penger. Lavsvoveldrivstoff er vesentlig dyrere enn tungolje.
– Det kan være teknisk svikt, med lekkasje mellom tanker og rør, eller at noen skifter over til lavsvoveldrivstoff litt for sent før de går inn i ECA-områder, sier Enge.
Han sier det også har vært tilfeller der kapteinen ikke har vært klar over regelverket, og ikke har fått korrekt informasjon fra sin agent.
- Ordlisten som gir svar på alt: Fra A til Å innen skipsfart og offshore
