En by helt uten privatbiler, der superbusser tar deg frem og tilbake, og alle har tilgang på en delebil de bestiller via app.
Det er tanken når 12 ingeniørstudenter med sommerjobb i Sweco og Aspelin Ramm brukte sommeren på å utvikle en helt ny byplan for Kjeller.
Prosjektet, som de har valgt å kalle superbyen, viser hvordan studentene mener det er mulig å skape fremtidens by.
Teknologisk mulig
– De har forsøkt å holde seg innenfor det de mener er realistiske rammer i fremtiden. All teknologien prosjektet er basert på er mulig, om ikke utviklet, sier Grete Aspelund, administrerende direktør i Sweco.
Studentene har blant annet sett på løsninger for transport, energi, vann, miljø og delekultur, som skiller seg fra dagens byer.
– Vi mener personbilen er et døende konsept i norske byer, og tror på deling og sterkt sosialt samhold. Derfor foreslår vi flere grep som er nødvendige for å skape en nullutslipps-by, forteller Guro Ranum, som har vært studentenes prosjektleder.
Konseptet går rett og slett ut på at det ikke skal finnes privatbiler på Kjeller. Alle som bor på Kjeller vil ha tilgang på delebil og delesykler gjennom borettslaget sitt. I tillegg vil det finnes bestillingsbaserte selvkjørte kjøretøy for spesielle behov, for eksempel for eldre.
For å eliminere tungtransport på området, vil varelevering være basert på et sentralt mottak og små elektriske spesialkjøretøy og sykkelleveranse. Snømåking minimeres ved å legge fjernvarme under veier, og søppel i sluk som blir hentet fra en fellessentral.
Så godt som selvforsynt
Når det kommer til energi, vil Kjeller i stor grad være selvforsynt med elektrisitet gjennom solcellepaneler på fasader og tak. Planen er at hele 93 prosent av energibehovet dekkes på denne måten.
Energibruken til hus og bygninger skal minimeres gjennom aktive og passive løsninger.
– En aktiv løsning er for eksempel å gjenvinne varme fra spillvann til forvarming av tappevann mens en passiv løsning kan være sørvest-vendte vindusflater, forklarer Ranum.
Studentene ønsker videre at Kjeller skal tilknytte seg fjernvarmeanlegget til Akershus Energi, og smarte styringssystemer detekterer hvorvidt det er behov for oppvarming eller kjøling der og da.
I tillegg vil vi bruke hydrogen til all matlaging.
– Hydrogen er overskudd fra Dyneas produksjon på Nesa i Lillestrøm. Vi vil derfor bruke kortreist hydrogen til alle ovner, sier Ranum.
Skal takle ekstremregn
Med et stadig våtere klima har studentene videre valgt å se på mulighetene for overvannshåndtering på Kjeller.
Da flyplassen ble laget ble flere elver lagt i rør. Nå som flybasen skal flyttes vil studentene åpne og bruke disse til overvannshåndtering.
Den eksisterende flomvollen mot Nitelva skal forbedres og brukes til å regulere vannstand i en kanal. Langs denne kanalen blir det lagt for eksempel skatepark og idrettsplasser som kan ha dobbel funksjon som oppsamlingsbasseng.
Utover dette har studentene foreslått etablering av grønne tak og utstrakt bruk av permeable dekkematerialer.
Ønsker bofellesskap
Når det kommer til type boliger Kjeller skal bestå av, har studentene foreslått stor variasjon, deriblant bofellesskap.
– En effektiv måte å skape sosialt mangfold på, er å blande ulike boliger og introdusere nye boformer. På Kjeller skal det være boliger som kan tilpasses mange livssituasjoner. Vi foreslår å bygge mye bofellesskap. Da lever man i mindre boenheter, og deler større arealer, forklarer Ranum.
De nye boformene mener studentene enkeltgjør en helt ny delingskultur i bydelen.
– Delingen av ressurser som utstyr, areal og mer reduserer forbruket til den enkelte, understreker Ranum.
Og viser til at for eksempel felles kjøkken kan redusere mengden energi som går til å varme opp maten og at et felles vaskerom kan redusere mengden klesvask.
En egen by-app
For å få både transport, energibruk og delingskulturen til å fungere optimalt, foreslår studentene å lage en egen Kjeller-app.
– En by-app vil gjøre det lettere for befolkningen å være sosiale og tenke helhetlig bærekraftig gjennom dagen, sier Ranum.
Appen skal for eksempel kunne varsle når lånebilen blir ledig, finne noen som kan være barnevakt eller når du har brukt mye strøm.
En reell løsning
Det er Aspelin Ramm som eier store deler av området ved den gamle flybasen på Kjeller, som det i 2016 ble bestemt at skal flyttes.
Gunnar Oveland fra Aspelin Ramm mener studentenes arbeid viser hva som er mulig i områder som Kjeller.
– Løsningen er svært fremtidsrettet, men den er også reell. Så dette er utrolig interessant, sier han.
Studentene selv mener området er perfekt til oppgaven de har jobbet med.
– Kjeller flyplass egner seg som en smartby fordi den skal bygges opp helt fra bunnen av og har derfor et stort potensial til å bli utviklet med nåtidens og fremtidens smarte løsninger. Her kan man bruke smart teknologi til å skape en bærekraftig by. Allerede i dag er det mange som bygger smarthus, og smartløsninger utvikles i rekordfart. Dette er et godt grunnlag, og siden dette prosjektet har et langt tidsperspektiv, bør byen være fleksibel for nye smartløsninger, sier Ranum.
Og viser til at konseptet fint kan brukes andre steder enn på Kjeller.
– Et lignende prosjekt er Bodø flyplass, som også skal flyttes. Også der kon konsetet benyttes uten mye justeringer, sier hun.
Imponerte over løsningen
Det er Skedsmo kommune som er ansvarlige for utviklingen på Kjeller når flyplassområdet flyttes.
Ordføreren i Skedsmo, Ole Jakob Flæten, er svært begeistret over ingeniørstudentenes konsept.
– Når arealet frigjøres fra Forsvaret har vi hele tiden vært opptatt av å ha en helhetlig tenkning om utvikling av dette stedet, og det har studentene her fått til. Løsningen er fremtidsrettet og spennende, og en god løsning for Kjeller, som vi er svært opptatt av at skal beholde det gode fagmiljøet det har i dag, sier han.
Også Erling Dokk Holm, byforsker ved Høyskolen i Kristiania, mener studentenes løsning vil kunne være et svært godt alternativ for et område som Kjeller.
– Studentene har skjønt hva som er en god by. Det er en by der vi ikke sonedeler, men blander mest mulig. Det har de fått til på en svært god måte her, sier han.
