.jpg)
Verdens første store skipstunnel er beregnet å koste 2.677 millioner kroner i 2019-verdi.
Ifølge prisjusterte tall fra Nasjonal transportplan, ville 2019-prisen være 2.953 millioner kroner.
Dersom Stortinget følger opp og bevilger penger til prosjektering og forberedende arbeider i statsbudsjettet for 2020, kan byggestart bli i 2021 og tunnelen åpnes i 2025. Det kommer fram i en rapport fra Kystverket til Samferdselsdepartementet.
Samferdselsminister Jon Georg Dale opplyser til TU at de skal granske rapporten før de bestemmer seg for videre behandling og framdrift.
Han skriver i en epost til TU:
– Stad skipstunnel er eit spennende prosjekt som kan gi gode synergier. Jeg håper denne rapporten skal gi oss tilstrekkelig beslutningsgrunnlag til å holde framdriften i prosjektet oppe, skriver statsråden.
Besparelser på nesten ti prosent, kommer som følge av optimalisering av prosesser og noen endringer i konstruksjonene.
Enklere
Det gjelder blant annet:
- Sprenging og sikring
- Forenkling av entringskonstruksjonene inn mot tunnelåpningene, samt ny dataassistert seilas.
- Endring av brukonstruksjonen over tunnelportalen i Moldefjorden.
- Dropper gangbane i tunneltaket.
- Endringer i ledekonstruksjonen inne i tunnelen
.jpg)
Geologiske undersøkelser og boring av en pilottunnel på 76 mm har gitt Kystverket god innsikt i bergkvalitet. Den er bedre enn tidlige antatt og det betyr at mye kan spares på sikringsarbeid.
En mer optimal metode for tunneldriving betyr også store besparelser. De to punktene betyr rundt 100 millioner kroner spart.
Prosjektets samfunnsøkonomiske nytte er bedret med 1 milliard kroner, men er fortsatt negativ. Det skyldes at alle positive ringvirkninger ikke er tallfestet. Bakgrunnen for å bygge tunnelen er sikkerhet for sjøfarende, ikke å lage et plussregnskap for staten.
Svar på slaktrapport
Kystverket overleverte en ny rapport til Samferdselsdepartementet 15. juni der endringer av priser kommer fram. Rapporten ble utarbeidet etter så å si totalslakt i en uavhengig kvalitetssikringsrunde (KS2), gjennomført av Oslo Economics og Atkins. Ved alle offentlige investeringer over 750 millioner kroner må slike prosjekter gjennom flere kvalitetssikringsrunder.
I KS2-rapporten tvilte økonomene på at Kystverket hadde tatt høyde for alle utfordringer. KS2-rapporten til Oslo Economics og Atkins kom fram til at det var mer sannsynlig at Stad skipstunnel ville koste
.png){kind=logo}
3,670 millioner kroner. På den bakgrunn ba departementet Kystverket i oppgave å gjennomgå sine beregninger. Det er det Kystverket nå har gjort og dermed fått prisen enda lengre ned.
Prosjektleder Terje Andreassen i Kystverket følte seg på forhånd temmelig trygg på at deres første prisberegninger var korrekt.
Verdianalyse
Sammen med konsulentselskapet Concreto, har Kystverket og Sintef, Dr. Techn. Olav Olsen, Norconsult og Multiconsult løftet hver stein i prosjektet. De ville vise at de første beregningene holdt mål.
– Konsulentselskapet Concreto ledet en prosess kalt «verdianalyse». Der gikk vi gjennom de mest kostnadstunge deler av prosjektet og så hvor det var mulig å kutte og endre for å spare penger. Det har gitt gode resultater, sier Andreassen.
Han mener Kystverket og konsulentene har funnet gode løsninger.
– I tillegg har vi fått ned usikkerheten på noen punkter og vist at vi kan holde oss innenfor rammene vi opprinnelig spilte inn til Nasjonal transportplan, sier han.
Godt fjell og forenklinger
På spørsmål om Stad skipstunnel-prosjektet har hatt godt av enda en ekstraomgang, svarer han ikke direkte, men viser til at kjerneprøvene fra fjellet ga dem bedre grunnlag for å beregne kostnader, det vil si mindre behov for sikring.
– Vi beskriver blant annet en metode for driving av tunnel som er effektiv og vi kan spare mye sikring på grunn av god bergkvalitet, sier Andreassen.
.jpg)
Selv entringskonstruksjonene er gjort kortere og det er fjernet såkalte «friksjonskasser» som skulle dempe eventuelle sammenstøt med et skip. Kystverket ser at det ikke var helt nødvendig.
– Det er ikke noe vanskeligere å navigere nå enn før. Enhver kaptein og styrmann skal klare det. Klarer de å treffe farleden under Måløybrua, skal de klare å treffe tunnelen uten problemer også, sier Andreassen.
En gangbane som skulle monteres i tunneltaket er også droppet. Poenget med den var inspeksjon og enklere bytte av LED-pærer – cirka hvert tiende år. Over portalen i Moldefjorden er brukonstruksjonen også forenklet for å knipe inn på prisen.
Klart for Stortinget
Lederen for interessegruppen for Stad skipstunnel, Randi Humborstad, skriver i en pressemelding at prosjektet nå er «gryteklart».
– Vi forventer nå at regjeringen vil følge opp Nasjonal transportplan og legge frem en endelig investeringsbeslutning for Stortinget. Det må bevilges oppstartsmidler på neste års Statsbudsjett for å nå målsettingen om byggestart i 2021, som det står i NTP, skriver interessegruppa.
Samferdselsminister Jon Georg Dale ser på skiptunnelen som viktig og er derfor prioritert i Nasjonal transportplan (NTP).
– KS2 viste vesentleg høgare kostnad enn det som låg til grunn i NTP. Eg sette difor i gang eit arbeid for å få redusert kostnadane i prosjektet. Dette har no Kystverket levert. Departementet vil umiddelbart gå inn i denne rapporten, og deretter kome tilbake til vidare framdrift, skriver Dale i eposten til TU.
Interessegruppa for Stad skipstunnel legger også vekt på at de samfunnsøkonomiske beregningene er 960 millioner kroner bedre. Samtidig er det beregnet at skip vil få store drivstoffbesparelser, verdt cirka 110 millioner kroner.
Gods fra vei til vann
For interessegruppa er det viktigere at Stad skipstunnel betyr at skip kan seile med gods og passasjerer selv i dårlig vær. I dag må skip ligge og vente på værforholdene. Samfunnsnytten av å slippe å ligge værfast, er ikke tallfestet og dermed heller ikke med i Kystverkets beregninger.
– Stad skipstunnel er et unikt og banebrytende prosjekt, og det finnes ingen sammenlignbare prosjekter eller samfunnsøkonomiske modeller som er tilpasset en skipstunnel, skriver interessegruppa.
Den viser til positive nytteeffekter som verdien av overført trafikk fra veg til sjø, trygghet, positive effekter for fiskerinæringen, næringseffekter som resultat av bedre kommunikasjon (hurtigbåtforbindelse) og økt internasjonal utenlandsk turisme fortsatt ikke prissatt.
– Det er vanskelig å tallfeste samfunnsmessig nytte når man har utelatt en rekke nytte-effekter, skriver interessegruppa i Måløy.
