Støre sier Norge følger med på utviklingen ved Europas største kjernekraftverk og sier beredskapen er god. Det er ikke bekymring for atomnedfall i Norge per nå.
– Hvis det skulle skje en ulykke, vil det ta omtrent 48 timer før det kommer til Norge, sier han til NRK.
Samtidig understreker han at hendelsen viser krigens totalt uakseptable karakter.
– Det blir jo nok en kraftig fordømmelse. Dette er jo på linje med galskap å angripe på denne måten, sier Støre.
Han utdyper at Norge har tilgang til ukrainske målestasjoner, samt kontakt med ukrainske fagfolk og internasjonale fagfolk. Han understreker at kjernekraftverket er et sivilt mål.
– Russiske styrker har tatt kontroll over kraftverket
Natt til fredag pågikk det kamper ved atomkraftverket Zaporizjzja, som førte til at det brøt ut brann. Ifølge ukrainske myndigheter ble brannvesenet beskutt da de forsøkte å slukke brannen, men ved 5.50-tiden meldte brannvesenet at brannen var slukket.
Det internasjonale atomenergibyrået IAEA bekreftet senere at det ikke var målt høyere nivå av radioaktiv stråling ved Zaporizjzja. Det bekrefter ukrainske strålevernmyndigheter.
– Det er ikke registrert endringer i strålingssituasjonen, opplyser Ukrainas direktorat for strålevern fredag morgen.
Ukrainske tjenestemenn opplyser at kjernekraftverket nå er inntatt av russiske styrker. Opplysningen er ikke bekreftet av uavhengige kilder.
Kjernekraftverket ligger i Enerhodar sør i Ukraina og er Europas største. Halvparten av Ukrainas energibehov dekkes av kjernekraft.
– Kanskje verre enn Fukushima
– Dette er jævlig alvorlig, sier leder Frederic Hauge i miljøstiftelsen Bellona til VG.
En ulykke ved atomkraftverket Zaporizjzja kan tilsvare Fukushima-ulykken eller kanskje verre, sier han.
Bellona har i tre tiår arbeidet i Russland og Ukraina blant annet med å belyse temaer rundt atomsikkerhet og miljøforurensning.
Hauge sier han også er urolig for lagringsbassengene som lagrer brukt kjernebrensel. Disse er avhengig av energi for å holde seg kjølige, men et tilfeldig missil kan treffe og ødelegge sirkulasjonen av kaldt vann.
– Konsekvensene av å angripe et slikt atomkraftverk … Ja, vi risikerer en ulykke som kan tilsvare Fukushima, kanskje mye verre, sier Hauge.
Fukushima-ulykken i Japan inntraff den 11. mars 2011, da landet ble rammet av et jordskjelv.
160.000 måtte evakueres og det ble opprettet et avsperret område med en radius på 20 kilometer rundt kraftverket. Det anslås at minst 1.600 personer, mange av dem eldre, senere døde av fysiske og psykiske belastninger etter evakueringen.
Forsker maner til ro
Ukrainske kjernekraftverk er godt rustet for å tåle angrep, opplyser den danske forskeren Bent Lauritzen.
Haner seksjonsleder for strålingsfysikk ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU).
– Selv om angrepet kan vekke bekymring, skal man ikke få katastrofetanker. Som utgangspunkt er de ukrainske atomkraftverkene nemlig motstandsdyktige, fastslår professoren.
– De har vesentlig høyere sikkerhet enn Tsjernobyl hadde. De har en reaktorbeskyttelse som skal forhindre at radioaktive stoffer slipper ut. Verkene er bygd for å kunne tåle at et mindre fly styrter ned i reaktoren uten at det forårsaker radioaktive utslipp, sier han.
