Stadig nye rapporter peker på sol- og vindkraft som de eneste kraftløsningene og at vi kan bare glemme alternativene. På overflaten kan denne fortellingen virke overbevisende. I realiteten hopper den bukk over nødvendige kostnader. Dersom man inkluderer skjulte kostnader som utbygging av nett, behov for balansekraft og nedbygging av natur, ser bildet altså helt annerledes ut.
Norsk energidebatt har i nyere tid fokusert sterkt på hvordan vi kan sikre nok utslippsfri kraft for å avverge et spådd kraftunderskudd. Energikommisjonens rapport («Mer av alt raskere») belyste strategier for å øke kraftproduksjonen og pekte samtidig på NVEs oppdaterte tall på kostnader for kraftproduksjon.
Egner seg svært dårlig
Produksjonskostnaden (LCOE) er et mål på kraftkildes kostnader delt på levetiden. Den egner seg svært dårlig til sammenligning av ulike energikilder i et samfunnsperspektiv. En mer helhetlig beregning krever at man inkluderer alle systemkostnadene som må til for å integrere ny kraft inn i kraftsystemet (ofte kalt system LCOE). Det er disse kostnadene vi som samfunn må bære.
La oss illustrere utfordringen med to konkrete eksempler:
- Pareto anslo at Energikommisjonens forslag på 40 terawattimer (TWh) ny årlig kraft ville medføre en investeringskostnad på 420 milliarder. Hele 38 prosent av disse kostnadene er knyttet til bygging av kraftnettet.
- Statkraft planlegger å tredoble effekten i Mauranger kraftverk. En oppgradering til 3,9 milliarder vil «bare» gi rundt 75 GWh med ny kraft årlig. Produksjonskostnaden på denne er dermed rundt 350 øre per kilowattime (kWh).
Eksemplene ovenfor åpner opp to oppfølgende spørsmål. Hvem skal dekke de økte kostnadene for nettinvesteringer og hvordan kan dyre vannkraftoppgraderinger bli lønnsomme?
Stor strømproduksjon: Nest høyeste som har blitt målt
Begge svarene finner vi utenfor produksjonskonstnadens rekkevidde. Den tar ikke inn over seg kostnaden for å bygge og drifte strømnettet. Ei heller det at en kilowattime fra vannkraften kan produseres i tider hvor strømprisen er høy og dette har en positiv verdi. Videre så kan vannkraften spe på med inntekter for å levere systemtjenester. Dette er tjenester som blir mer og mer viktig for å holde kraftsystemet i balanse.
Prislappen endres
Figuren nedenfor illustrerer hvordan prislappen på de ulike energikildene endres når man inkluderer samfunnets kostnader. Her er kostnadstallene til NVE justert med verdien på strømmen. Faktorer som balansekraft, utbygging av strømnett, naturnedbygging og subsidier er også tatt med. Tallene avhenger av en rekke antagelser og kan variere med tid og lokasjon. Figuren er derfor først og fremst ment for å begynne en debatt om denne problemstillingen. Det er også andre studier som finner de samme trendene.
I lys av alle systemkostnader, forstår vi hvorfor Tysklands Energiewende blir betraktet som en dyr affære for å erstatte kull- og kjernekraft med vind- og solkraft. Den tyske riksrevisjonen sier Energiewendes kostnader er ute av kontroll og at strømnettet trenger investeringer for 460 milliarder euro frem til 2045. Tyskland avindustrialiseres i skrivende stund. Det blir konsekvensen av å ikke ta alle kostnadene med i beregningen.
Utfordringen er dog at det ikke er enkelt å beregne systemkostnader for ulike teknologier. Den avhenger av hvor fleksibelt kraftsystemet er fra før. Det betyr dermed at kostnaden vil øke med økende andel uregulerbar kraftproduksjon. Kostnadsbildet er altså i kontinuerlig endring og må revideres med jevne mellomrom.
Gir lite mening
Oppsummert gir det lite mening i samfunnsøkonomisk perspektiv å sammenligne energiformer basert på produksjonskostnader. Vi håper at vårt innspill vil stimulere til mer utredning, analyser og diskusjon i ettertid. Vi forventer også at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og andre med samfunnsøkonomiske perspektiver tar dette med seg i videre arbeid. Det er nødvendig for at energipolitikken skal få et best mulig beslutningsgrunnlag.
Vi håper også på en økt oppmerksomhet på at én kWh ikke bør sammenlignes med en annen kWh. Det blir som epler og pærer. Følgelig kan ikke strøm behandles som en hvilken som helst annen vare. Kraftforsyningen er fundamentet som griper inn i de fleste ledd av et moderne samfunn. Dette krever at vi gjør grundigere analyser enn enkle sammenligninger av produksjonskostnader.
Sånn kan Norge gå foran for å kutte plast
