Åsa Bergman var ikke mer enn 13 år gammel da hun begynte å jobbe i farens ingeniørselskap i feriene. Hun hjalp til på kontoret og var med ham ut på byggeplassene, og da de kjørte rundt i Småland pekte han stolt ut alle utbyggingsprosjekter han hadde vært med på.
Det er det hun husker best. Stoltheten. Og når det også ble noe konkret ut av prosjektene hun selv hadde bidratt til, var han rask med å påpeke det: «Se nå – her kommer alle disse menneskene for å gå på jobb i denne industribedriften. Det kunne de ikke gjort om du ikke var med på å bygge disse lokalene i ferien din!»
– Det er klart at slike kommentarer skapte forventninger hos en ung jente. Pappa sa alltid at om man skulle ha en skikkelig jobb i livet, så skulle det være en jobb hvor man bidro til noe som ble igjen for andre mennesker. Jeg tenkte at pappa er veldig stolt av jobben sin, og at det virker veldig bra å være ingeniør, minnes hun.
– Det var nok vanlig den gangen at man ikke reflekterte så mye mer over yrkesvalgene. Vi hadde jo ikke internett, og det sto ingenting om ulike yrker i ukebladene vi fikk kjøpt på Ica, så da ble man påvirket av det man lærte på skolen og det man så i nærmiljøet, sier Bergman, som reflekterer ekstra mye over dette i dag – når hun ser hvor mye refleksjon og ettertanke som ligger bak datterens (20) avgjørelse om å starte marinbiologi-studier til høsten.
Da Åsa begynte på sivilingeniørstudiet på KTH hadde 90 prosent av jentene hun studerte sammen med en pappa eller et annet mannlig forbilde som var ingeniør. Og hans engasjement og entusiasme for samfunnsutbygging påvirket tydeligvis ikke bare henne – for også hennes to yngre søsken valgte samme retning, og jobber begge fortsatt i byggebransjen.
Afrikanske kvinner produserer russiske droner for bruk i Ukraina
Snart 30 år i Sweco
Åsa Bergman begynte å jobbe i arkitektselskapet FFNS, som etter hvert ble grunnlaget for dagens Sweco. Nå har hun jobbet i selskapet i over 28 år – siden 1991. At hun har blitt så lenge samme sted er noe hun ofte føler hun må forklare.
– For meg har det handlet om at jeg hele tiden har fått utfordringer og nye roller på ulike steder. Jeg var først konsulent innen byggeledelse og prosjektledelse, og jobbet både i Østersund, Norrland og Stockholm, før jeg begynte å få ulikt sjefsansvar. Hele tiden har Sweco vokst og utviklet seg, og jeg har fått lov til å være aktivt med i den utviklingen, ta del i alle hendelser og være med på å lære opp medarbeidere. Det har gitt meg veldig mye personlig, og gjort at jeg har blitt så lenge selv om jeg har fått fantastiske tilbud utenfra, sier Bergman.
I 2012 ble hun direktør i Sweco Sverige, og i april i fjor rykket hun helt opp til toppen – som konsernsjef for alle konsernets 16.000 ansatte med kontorer i 14 land og oppdrag i over 70.
Det ble nok tydelig ganske tidlig at den eldste i søskenflokken Bergman skulle bli en leder. Allerede på skolen reiste hun seg opp og tok ordet, fortalte hvordan ting skulle være, tok andre i forsvar, og så det som en selvfølge at hun skulle ta ansvar om det hendte noe som måtte løses.
– Det sitter kanskje i DNA-et på en måte, sier Bergman spøkefullt, før hun blir alvorlig:
– Veldig mange av mine grunnverdier handler om andre menneskers likeverd. Jeg tror at det å se mennesker, bry seg om andre, skape relasjoner, rettferdighet og viktigheten av samarbeid, det er noe jeg har hatt med meg hele tiden. Jeg ser alt som et lagspill hvor vi jobber sammen og gjør hverandre gode, derfor er jeg veldig takknemlig for teamet rundt meg som skaper så gode forutsetninger både for meg og oss. Jeg tenker mye på at det er et fantastisk privilegium at jeg har fått denne jobben, men jeg hadde aldri kommet hit om det ikke var for dem, sier Bergman.
Verktøykasse i ledelse
Noe må hun gjøre riktig, for hun er tildelt flere priser for sitt lederskap og arbeid med likestilling og mangfold på arbeidsplassen de siste årene.
Hun sier selv at hennes forståelse for hvordan andre selskaper fungerer er begrenset, siden hun aldri har jobbet noe annet sted. Derfor griper hun ofte fatt i nyansatte som kommer fra konkurrenter eller andre steder, for å av ren interesse og nysgjerrighet høre hva de ser av forskjeller og ulikheter hos Sweco sammenlignet med sin forrige arbeidsgiver.
For å fylle opp sin egen verktøykasse som leder har hun ikke nøyd seg med å ta lederkurs for å på papiret kunne si at hun kan faget. Hun har brukt mye tid på å observere og analysere andre ledere, for av praktisk erfaring å kunne se hva som fungerer og ikke fungerer.
– Å kunne reflektere over hva en leder gjør og hvordan det føles inni deg selv og hva det fører til av reaksjoner og konsekvenser, det har lært meg mye når jeg selv har ønsket å utvikle min egen kapasitet som leder, sier Bergman.
.png){kind=logo}
– Så hva er god ledelse?
– At du ser og bekrefter dine medarbeidere, og lytter og forstår andres situasjon slik at du kan lede og støtte for å gi dem gode forutsetninger. Det handler om å skape trygghet og sikkerhet og et miljø hvor det er greit å teste ting og gjøre feil. Du må være tydelig på hvilke forventinger du har, og bruke mye tid på å forklare hvorfor du gjør ting og hvor selskapet er på vei. Mange misforståelser og mye negativitet kommer av at man ikke har brukt nok tid på å snakke gjennom ting, diskutere og skape et felles bilde av situasjonen. Og så er det viktig som sjef at du ser deg selv som en del av teamet, for du er ingenting uten en sterk gruppe av mennesker med ulik kompetanse rundt deg. Skal de ansatte prestere optimalt og selskapet bli fremgangsrikt, må du bygge et sterkt, trygt og forpliktet team med tydelig forståelse av hvor selskapet er på vei og hvilke forutsetninger man har for å komme dit, sier hun.
– Hva er det da man ikke skal gjøre som leder?
– Det motsatte! Å spre frykt. Å agere hardt mot folk som gjør feil. De som føler seg usikre eller blir stresset av en sjefs oppførsel blir begrenset. De trekker seg tilbake, gjør helst det som føles mest «safe» og slutter å dele ideer, gi det lille ekstra eller anstrenge seg for å ta seg selv til nye høyder. Man tester ikke nye ting i et miljø hvor man føler seg begrenset eller litt redd.
Vekst i Norge
Som leder er Åsa Bergman kanskje over snittet relasjonsorientert og empatisk, men selv ser hun bare fordeler av både empati og en dyp interesse for mennesker.
– Skal man jobbe hardt sammen og gi det lille ekstra – men også håndtere livet parallelt med jobben – så er det lettere og bedre å få det til om man skaper en relasjon til mennesker så man forstår hverandre. Det gjør det lettere å samarbeide. Men det er klart at når jeg bryr meg om andre og vil dem vel så er det vanskeligere for meg når jeg må gjøre endringer i organisasjonen eller bytte ut ansatte enn det ville vært om jeg ikke var empatisk. Så jeg har måttet trene en del på hvordan jeg skal tenke og forholde meg i slike situasjoner, sier hun.
Men enn så lenge vokser Sweco videre. Bare siden mai har de fått over 800 nye ansatte gjennom oppkjøp av to nye konsulentselskaper i Tyskland (imp GmbH) og England (MLM Group). De er størst i Sverige og i hele Europa, men i Norge har de rundt 1600 ansatte og havner nederst på «pallen», bak Multiconsult og Norconsult. Åsa Bergman ser gjerne at de blir størst også her.
– Vi vil absolutt vokse i Norge, både gjennom nyansettelser og oppkjøp av selskaper. Det er et viktig og godt marked, med stort behov for alt fra boliger til næringsbygg og infrastruktur, i tillegg til kompetanse for å ta hånd om hele energiomstillingen, sier hun.
Det er ingen områder hun vil fremheve som viktigere for vekst enn andre, men hun legger heller ikke skjul på at det norske markedet gjerne kunne tatt en del av kaka der Sweco er fjerde størst i verden: Innen arkitektur.
– Vi har 1300 arkitekter totalt, men få i Norge. Vi vil gjerne bli større på arkitektur i Norge også, sier Bergman, som selv er så interessert i faget at hun tok kurs i arkitektur under sivilingeniørstudiet. I 50-årsgave til seg selv fikk hun arkitekttegnet og bygget drømmesommerhuset ved vestkysten, med akkurat den typen miljø som skaper mest positive følelser for henne. Og med bærekraftige løsninger, naturligvis.
Etterlyser krafttiltak for olje og gass: – Regjeringen har ikke gjort hjemmeleksen sin
Ansvarlighet og bærekraft
Bærekraft er viktig både for henne og Sweco. Og hos kundene har etterspørselen etter bærekraftige løsninger eksplodert etter Paris-avtalen og lanseringen av FNs bærekraftsmål. Mens det for ti år siden bare var et fåtall kunder som etterspurte slike løsninger, er det i dag noe alle både små og store og offentlige og private kunder har høyt på agendaen.
– Tidligere var det politikken som drev hele bærekraftsagendaen. I dag vil jeg si det er næringslivet og våre kunder som driver utviklingen. Alle selskap og selv de minste kommuner har stilt krav og laget strategier for hva de skal gjennomføre innen bærekraft og miljø. Det har blitt nødvendig for å være relevante i markedet, for kravene kommer fra hele samfunnet – ikke minst brukerne og medborgerne, sier Bergman.
Selv ser hun på det å planlegge fremtidens byer og samfunn som et stort ansvar, fordi løsningene de anbefaler kundene, innen alt fra energiomstilling til klimasmart transport og hvordan de skaper miljøer med god livskvalitet for innbyggerne, skal være fremtidsrettet – ikke bare i dag når de gir rådene – men også om fem til ti år når løsningene tas i bruk.
– Vi skaper jo forutsetningene for det fremtidige bærekraftige samfunnet. Kundene har tydelige behov og ønsker, men når vi bidrar med kompetanse og gir dem råd om tekniske løsninger multidisiplinært må vi kunne tenke veldig langt inn i fremtiden for å etter beste evne forstå hvilke muligheter de har og skape de beste forutsetningene for dem. Om vi da ikke besitter riktig kunnskap blir løsningene dårlige, så vi må alltid ligge ett skritt foran kompetansemessig. Det er et veldig stort ansvar, samtidig som det er veldig spennende og utfordrende, sier hun.
Tror på bygdelivet
Swecos konsernsjef synes den største utfordringen med å skape bærekraftige helhetsløsninger er at det skal gjøres i et allerede ferdigbygget miljø. Kunne man startet med blanke ark hadde det vært mye lettere, men byer og tettsteder i hele Europa har allerede utbygde trafikknett, definerte sentrumsområder, næringseiendommer og boligområder. Det er de komplekse grunnforutsetningene man må ta utgangspunkt i når man nå skal planlegge byer som skal bli så effektive og grønne som mulig.
– Det flytter flere og flere mennesker inn i byene. De skal ha gode boområder og trygge og hyggelige nærområder. Alle servicefunksjoner skal fungere, og de skal ha rent vann, god avfallshåndtering og alt skal elektrifiseres. Når det blir flere innbyggere blir det også ekstra viktig at de kan forflytte seg effektivt rundt til fots og på sykkel. Hvordan man skal sikre grønn transport i byene er noe vi jobber veldig mye med, sier Bergman.
Hun mener samtidig at bygdene våre vil få en kanskje enda større og viktigere rolle i fremtidens samfunn.
– Med digitalisering og gjennomtenkte transportformer – som god jernbane – mener jeg man vil få større valgfrihet i hvor man bosetter seg. Når man jobber i digitale modeller og interagerer digitalt og ikke trenger være fysisk tilstede i et rom for å delta i diskusjoner og bidra i prosjekter, betyr det at vi som arbeidsgivere – særlig på områder hvor kampen om talenter er så stor som den er for ingeniører og arkitekter – kan tilby spennende jobber i internasjonale selskaper også til de som ønsker å bli boende i bygdene. For vår del i Sweco ser jeg bare fordeler med det, for da har vi også lokal kompetanse som allerede er etablert på flere små steder den dagen det kommer prosjekter der, noe som er veldig viktig i samfunnsutbygging.
Fant fremmede gjenstander i kraftnettet – rett ved Norges kampflybase
Alltid forandring
– Vil ingeniørens rolle forandre seg mye, tror du?
– Kunnskapsinnholdet du må ha som ingeniør har hele tiden endret seg, og det vil det fortsette å gjøre. Teknologien utvikles, og vi jobber i digitale verktøy som gjør at man må ha god it-kompetanse. Det blir mer og mer tekniske fag, og vi jobber stadig mer multidisiplinært – ikke bare mellom ulike ingeniørfag, men også med arkitektene. Det er mange flere som er involvert i hvert enkelt prosjekt nå enn det var før, og det er nødvendig om man skal klare å finne de optimale, bærekraftige løsningene, sier Bergman.
– Hva har det å si at du er ingeniør selv når du skal lede et konsern med så mange ingeniører?
– Jeg kan virksomheten, og har samme utdanning som mange her. Den største fordelen tror jeg er at det er lett for meg å føre en dialog og snakke om ting som er relevante for hver enkelt medarbeider i deres daglige jobb. Jeg tror det er viktig for den enkelte at jeg som konsernsjef kan forstå og være nær det de gjør i det daglige. Men samtidig er det mange år siden jeg var konsulent og jobbet i prosjektene selv, og når utviklingen går så fort blir det nok mer følelsen av at jeg kommer derfra enn at jeg faktisk forstår alt i dag, sier hun.
Næringslivet mektigste kvinne
Hennes rolle som leder for mange tusen ingeniører og arkitekter med ansvar for å utvikle fremtidens samfunn gjennom urbanisering, digitalisering, globalisering og økt miljøbevissthet, var årsaken til at Veckans Affärer kåret henne til Næringslivets mektigste kvinne 2019 i mars i år. Bergman ser kåringen som en bekreftelse på hvor mye arbeidet Sweco gjør har å si for samfunnet.
– Det føles veldig stort og såklart blir jeg stolt, men det får meg også til å tenke på hva makt er, og hvor mye det forplikter. Jeg føler det gir meg et stort ansvar på den måten at jeg blir lyttet til når det gjelder mitt syn på ledelse og likestilling og mangfold – og hvordan man driver frem bærekraftspørsmål, og det er veldig viktig. Jeg håper jeg kan bruke mulighetene jeg får på grunn av denne utmerkelsen til å forsøke å være en rollemodell og influere andre til å skape den typen arbeidsplasser og lederskap som jeg tror på.
Da Åsa Bergman var liten skrev hun i en skoledagbok at hun drømte om å eie sin egen flygende tallerken. Hun tror fortsatt at hun vil fly i en drone en gang, men det er ikke lenger en stor drøm for henne.
Hun er opptatt av å leve her og nå, og skape de beste forutsetningene for å ha det godt i livet. Ofte er lykken bare å følge fremgangen hos hennes to barn på 16 og 20, som nå beveger seg i retning voksenlivet. Eller å få tid til familien og samboeren Björn mellom alle jobbreiser, og å lande hjemme i Östersund og ta en løpetur eller skitur i naturen med hundene etter hektiske dager, hvor hun ikke ser så mye annet enn kontoret på Marieberg og leiligheten på Södermalm i Stockholm. Hun har pendlet mellom de to byene i mange år.
– Å kunne lande der oppe i naturen gir meg en veldig god balanse i livet, sier hun, som synes det er fantastisk å kunne kombinere storbyen og jobb ute i Europa med ro, nærhet til naturen og gode livsvilkår i Östersund.
– Drømmer forflyttes gjennom hele livet, og nå er jeg akkurat der jeg vil være.
– Hvis russerne skal komme, må de komme mellom mandag og torsdag ettermiddag
