Siden luftvernsystemet Nasams ble tatt i bruk i 1994 har det blitt kontinuerlig utviklet, blant annet med mer sofistikerte missiler, sensorer og kontrollstasjoner.
Standardmissilet har hittil vært AIM-120 Amraam, Vestens mest utbredte luft-til-luft-missil. Nå er porteføljen i ferd med å utvides med et nyutviklet Amraam som er konstruert for luftvernformål og som har større rekkevidde.
Amraam-ER («extended range») skal bidra til at «Norwegian/National Advanced Surface to Air Missile System» kan bekjempe lufttrusler på lengre hold enn i dag. I løpet av våren er det klart for ny testing på Andøya.
AIM-120 med ESSM-motor
Det nærmer seg seks år siden Amraam-ER ble lansert. Det første testskuddet fant sted halvannet år senere, 31. august 2016, på Andøya. Nå har amerikanske Raytheon booket ny tid på samme sted.
Janes var først til å omtale Raytheons testskyting som etter planen skal skje i løpet av andre kvartal.
En talsperson fra Raytheon forklarer til forsvarstidsskriftet at skuddet i 2016 er å betrakte som en demonstrasjon mer enn en flytest. Eksempelvis var det ikke påmontert telemetriske instrumenter. Testen bidro imidlertid til å bekrefte at designkonseptet hadde noe for seg og var verdt å utvikle videre.
En talsperson fra Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at de er involvert i testinga på Andøya Space, men ettersom dette er et pågående kvalifiseringsprogram, ønsker de ikke å gå mer i detalj.
AIM-120 med ESSM-motor
Amraam-ER er kort fortalt framdelen av et AIM-120 C-7, med radarsøker og stridshode, satt sammen med bakparten fra et ESSM (RIM-162 «Evolved Sea Sparrow Missile»).
Sammenlignet med dagens Amraam skutt fra bakken vil Amraam-ER ifølge Raytheon øke rekkevidden med cirka 50 prosent og maksimal flyhøyde med 70 prosent.
Nammo leverer rakettmotorer både til Amraam og ESSM. Teknisk Ukeblad har spurt Raufoss-selskapet om hva de eventuelt bidrar med i vårens missiltesting, men også de henviser til at dette er et Raytheon-produkt som de ikke kan uttale seg om.
Den svært store Nasams-kontrakten med Qatar, som ble inngått i 2019, inneholdt kvalifisering av Amraam-ER. Også Nasams nærholdskapasitet øker ved hjelp av AIM-9X Sidewinder block II.
En utskytningsenhet kan romme seks missiler, og med en såkalt «multi-missile launcher» kan dette være en blanding av missiler med forskjellig ytelse.
Amraam-ER også til Ungarn
KDA har påpekt at Nasams´ modularitet og åpne arkitektur muliggjør en kontinuerlig introduksjon av ny teknologi som sikrer at systemet kan tilpasses nye trusler og oppdrag gjennom hele dets levetid.
Muligheten Nasams har til å hekte på forskjellige sensorer og missiler, der en potensiell kjøper kan bruke teknologi og utstyr nasjonen allerede er i besittelse av, er også med på å forklare hvorfor dette har blitt en såpass stor eksportsuksess.
.png){kind=logo}
Det er i dag tolv nasjoner som bruker eller er i ferd med å ta Nasams i bruk: Australia, Chile, Finland, Indonesia, Litauen, Nederland, Norge, Oman, Qatar, Spania, Ungarn og USA.
Ungarn er den ferskeste kunden, og da avtalen ble kunngjort offisielt for halvannen måned siden, kom det fram at deres 45 år gamle sovjetiskproduserte 2K12 Kub fra 2023 skal erstattes med Nasams med missiler av typen AIM-120C-7/C-8 Amraam/Amraam-ER fra Raytheon, samt kommandosentraler og utskytningsramper fra KDA.
To andre kunder mottok høsten 2020 luftvernet og begynte å ta det i bruk. I november plasserte det indonesiske forsvaret ut mobile utskytningsramper i Jakarta, mens Litauen hadde overrekkelsesseremoni for sitt nye luftvern i oktober.
De tar i bruk Nasams III som sett utenfra er det nye luftvernet identisk med det som er brukt i godt over 20 år. Det er på innsida nyvinningene befinner seg. De består for eksempel av ny radarsoftware, oppgraderinger av kommandosentralen og utskytningsramper («launchere») og et helt nytt kommunikasjonssystem.
Båndene til Raytheon
Nammo har tatt del i ESSM-programmet siden 1994. For ti år siden ble Nammo tildelt rollen som andreleverandør av rakettmotorer til AIM-120 Amraam-missilet. Produsenten Raytheon hadde da vraket en av de amerikanske leverandørene og gikk videre med amerikanske ATK og Nammo.
Men konkurrenten hadde så store kvalitetsproblemer med sine motorer, at Nammo senere rykket opp til å bli den eneste produsenten av rakettmotorer til missilet som er helt essensielt i USAs og Natos luftforsvar.
Forholdet mellom Kongsberg og Raytheon går tilbake til 1968 da USA, Norge, Italia og Danmark gikk sammen om å utvikle det som ble RIM-7 Sea Sparrow - et luftvernmissil hovedsakelig beregnet på å beskytte skip mot sjømålsmissiler.
Kongsbergs oppgave var å integrere minidatamaskinen SM3 i ildledningssystemet og levere den avanserte sokkelen til målbelysningsradaren.
Sea Sparrow ble tatt i bruk i 1975, blant annet på de fem fregattene i Oslo-klassen fram til de ble avløst av Fridtjof Nansen-fregattene som er utrustet med ESSM.
Siden har Kongsberg og Raytheon samarbeidet om luftvernet Norwegian Adapted Hawk (NOAH) på 1980-tallet, deretter om Nasams på 1990-tallet og senere på missilene Naval Strike Missile (NSM) og Joint Strike Missile (JSM) tilpasset våpenrommet på F-35A/C.
