Innovasjon Norges (IN) tilskuddsordning for biogasspiloter skal støtte utprøving av ny teknologi og alternative råstoffer for gassproduksjon. Men de siste to årene er kun rundt seks prosent av pengene i ordningen delt ut.
Nå skal ordningen evalueres. Dens fremtid er ukjent.
– Markedet er ikke så modent som vi trodde, sier Inger Solberg, direktør for bærekraftdivisjonen i IN, til TU.
– Det mangler ikke på interesse for biogass. Men ordningen er både litt for smal og lite kjent, sier Tore Woll, leder i Energigass Norge, til TU.
Ordningen hadde en ramme på 20 millioner kroner i 2016. Tilsvarende sum skulle deles ut i 2017. Det skjedde ikke. I 2016 fikk to selskap tilsammen 950.000 kroner av IN. Per 31. oktober i år er 1.266.000 kroner fordelt gjennom fem bevilgninger. Med andre ord er rundt 2,2 millioner kroner delt ut av en ramme på 40 millioner i 2016 og 2017.
- Kapteinen om bord på verdensnyheten: – Jeg kjenner ingen forskjell
Strupet bevilgningene
Ordningen ble så lite brukt at IN fortsatt sitter igjen med over 14 millioner kroner av 2016-tildelingen, da etter administrative kostnader og utgifter til følgeforskning. Klima- og miljødepartementet holder igjen alle bevilgninger for 2017, viser dokumenter TU har fått innsyn i.
– Vi må bruke mer tid og jobbe fram prosjektene som har et potensial. På bakgrunn av respons og stor møtevirksomhet i fagmiljøene tror vi det er prosjekter i kjømda, sier Solberg.
Det er ikke første gang IN sier at de tror på en mer populær fremtid for ordningen.
I årsrapporten for 2016 skriver den statlige organisasjonen at flere store biogassprosjekter er under utvikling og kan forventes i programmet i løpet av 2017. I et brev til Klima- og miljødepartementet fra oktober i år skriver IN at «det er gjort mobilisering gjennom de to siste årene, og det er ikke usannsynlig at det kommer inn prosjekter».
I budsjettet for 2018 er det planlagt nye 20 millioner til ordningen, samtidig som ordningen skal evalueres.
Solberg understreker at de ikke ønsker å hause opp et umodent marked.
– Det må være et reelt behov i markedet for en slik ordning, sier Solberg.
– Vil ikke overleve uten større oppslutning
– Finnes dette behovet i dag?
– Det vil nå gjennomføres en evaluering av programmet. Vi ser fram til å få flere av spørsmålene dere reiser nærmere belyst. Evalueringen vil være viktig for den videre diksusjonen om ordningens framtid. Det kan sågar være at ting avvikles, uten at vi har diskutert dette her, sier Solberg.
Woll i Energigass Norge mener IN-ordningen er lite kjent sammenliknet med mulighetene for å få støtte fra Enova. Han mener også støtten ikke er så relevant i dag, og foreslår at den heller kan brukes til prosessforbedring på eksisterende anlegg.
– Ordningen handler om pilotanlegg. Nå er det blitt såpass mye biogassproduksjon at man må kunne basere nye anlegg på det som allerede er utviklet, sier han.
I oktober avholdt Miljødirektoratet et nasjonalt kontaktforum for biogass. Her bemerket statssekretær i Klima- og miljødepartementet Lars Andreas Lunde den labre søkningen til INs tilskuddsordning, og sa at ordningen ikke ville overleve uten større oppslutning (pdf-presentasjon).
Han spurte også hvordan man kan øke interessen for biogass, og sa det er ledig produksjonskapasitet og stort potensial for å bruke biogass i kjøretøy.
- Satser på biogass: Fransk hydrogengigant går inn i norsk biogass-selskap
Skjuler budsjettene
IN-ordningen er ikke den eneste for biogass. Enova har siden 2009 tilbudt investeringsstøtte til biogassanlegg.
Eiliv Flakne, kommunikasjonssjef i Enova, sier at de ikke går ut med hvordan de budsjetterer sine ulike støtteordninger. Dermed vil han heller ikke si om mengden biogassprosjekter har møtt forventningene.
Siden 2009 har Enova delt ut 426 millioner kroner til totalt 16 ulike biogass- og biodrivstoffprosjekter, forteller Flakne. Dette er ofte større tilskudd, for eksempel fikk Den magiske fabrikken utenfor Tønsberg 85 millioner kroner.
– Vi har utviklet potensialet i prosjektene som har meldt seg, men vi har et stykke igjen å gå. Vi oppfatter det slik at biogass begynner å bli et alternativ som er lengre framme i aktørers bevissthet. Biogassanlegg er relativt komplekse og krever god planlegging. Det tar derfor ofte lang tid fra idé til en fase med realisering, sier Flakne.
- Biogass-anlegget for Oslos matavfall skulle vært ferdig i 2013: Fortsatt er det ikke levert
Usikkert marked
Energigass Norge jobber for å øke bruken av biogass. De har som mål at biogass står for 20 prosent av fremtidens drivstoff. Det tilsvarer 10-12 TWh årlig, opp fra dagens nivå på rundt 0,5 TWh. Eksempler på produserende anlegg er Romerike biogassanlegg, IVAR sentralrenseanlegg på Nord-Jæren og nevnte Den magiske fabrikken utenfor Tønsberg.
Woll er enig med Innovasjon Norge i at biogassmarkedets omsetningskjede ikke er godt nok bygget ut.
Det er flere barrierer for biogass på etterspørselssiden enn på tilbudssiden, konkluderer en biogass-rapport Sund Energy har laget på oppdrag for Enova. Men andre ord er kan det være vanskelig å få avsetning for gassen. Et usikkert marked kan gjøre det vanskelig å starte nye biogassanlegg.
Dette har vært situasjonen Vestfjorden Avløpsselskap (Veas). Budstikka skrev tidligere i år at Veas ønsket å bygge en fabrikk for produksjon og salg av 140 millioner kWh flytende biogass årlig, nok til å gi gass til 460 busser.
Men selskapet hadde ikke fått signaler som tilsa at de får avsetning for gassen på det tiltenkte markedet – Ruters busser. De måtte dermed utsette avgjørelsen.
Ragnhild Borchgrevink, administrerende direktør i Veas, sier til TU at de nå planlegger en fabrikk for produksjon og salg av 85 millioner kWh flytende biogass årlig, og at de forhandler med tre mulige distributører.
– Det er riktig at det ikke foreligger noen løfter fra Ruter om å bruke biogass fra Veas, og det har vi heller ikke basert oss på, sier hun, og legger til at Ruter er en av de potensielle sluttbrukerne i nærområdet.
- Se utviklingen (TU Ekstra): Disse kurvene forteller hvorfor fornybar energi blir Europas største kraftkilde innen 2020
Ulike oppfatninger av biogass
Woll mener myndighetene burde vri støtten mer over på bruken av biogass, ikke bare produksjon.
– En del offentlige etater har konsentrert seg om produksjon. Men dersom etterspørselen ikke er på plass, er det ikke grunnlag for produksjon.
Veas har søkt om Enova, og ikke Innovasjon Norge, om støtte til prosjektet.
– Vi kan ikke søke hos både Enova og Innovasjon Norge. Derfor søkte vi ordningen som var mest relevant for oss, sier Ragnhild Borchgrevink, administrerende direktør i Veas, til TU.
– Er biogass liv laga i Norge?
– Det er ulike oppfatninger av det. Manglende og tvetydige signaler i markedet er nok også medårsak til at markedet ikke er helt modent, Solberg i IN.
– Vi tror det vil være et bærekraftig marked for biogass i Norge. Potensialet er størst i tungtransportsektoren, sier Flakne i Enova.
- Mangler fyllstasjoner: Bygger kjempeanlegg for flytende biogass
