KÅRSTØ: Dette gigantiske klima- og miljøprosjektet skal fullt utbygget sikre ren vannkraft fra land til drift av en rekke nye installasjoner på norsk sokkel.
Første byggetrinn var kostnadsberegnet til seks milliarder kroner i 2015. Fra nyanlegget på Haugsneset ved Kårstø skal to likestrømkabler føres langs havbunnen i cirka 200 kilometer fram til feltsenteret på Johan Sverdrup.
Norges nye gigantiske oljefelt skal få elkraft fra land i stedet for elkraft produsert av gassturbiner på plattformene. Dermed kan Johan Sverdrup-feltet redusere utslippene av CO2 med gjennomsnittlig 460.000 tonn årlig og 19 millioner tonn i feltets levetid.
Det nye Kårstø
Kårstø-området får nå en tilleggsrolle, helt forskjellig fra industriområdets hovedoppgave. I dag utgjør gassprosessanlegget på Kårstø et av landets største utslippspunkt for CO2. Dessuten har det her vært planlagt flere og blitt bygget ett gasskraftverk.
Men nå skal det fra høyspentnettet på Kårstø hentes ut ren elkraft produsert av norsk fossekraft til bruk i produksjonen av olje og gass på sokkelen.
På Haugsneset, som ligger cirka tre kilometer øst for gassprosessanlegget på Kårstø, planla Statkraft for 30 år siden bygging av et stort gasskraftverk med installert effekt på 700 MW. Men gasskraftverket ble aldri bygget på Haugsneset.
Mange år senere, i 2007, bygde Statkraft og Statoil et betydelig mindre gasskraftverk inne på industriområdet på Kårstø. Dette kraftverket skapte politisk storm og regjeringskrise og ble aldri noen økonomisk suksess. Kraftverket er nå stengt.
Høsten 2015 inngikk Aibel kontrakt med Statoil verdt 600 millioner kroner om bygging av et omformeranlegg på Haugsneset.
Aibels prosjektleder, Ole Kristian Halvorsen, kan nå vise til at hovedbygningen på rundt 3000 kvadratmeter er reist og at anlegget som skal romme inntaket av sjøvann med pumpeanlegg som fører vannet inn til et ventilasjons- og kjøleanlegg, er under oppføring.
- Verdens lengste undervanns høyspent vekselstrømkabel: Kraft fra land til Martin Linge setter verdensrekord
Klargjort for to byggetrinn
Aibel har dessuten ansvaret for klargjøring av tomt og byggegrunnen til enda et omformerbygg på Haugsneset. Dette bygget skal huse utstyr for neste fase i elektrifiseringen av Utsirahøyden, som Johan Sverdrup-feltet er en del av.
Feltene Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog ligger i samme område og skal også etter hvert forsynes med strøm fra samme landanlegg. Det skal også neste fase i utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet. Aldri før er det bygd anlegg for elektrifisering for et helt område av norsk sokkel med flere felt og installasjoner.
Ifølge prosjektleder Halvorsen hos Aibel er det gravd grøft og trukket kabler langs fire kilometer fra bryterstasjonen inne på Gasscos industriområde på Kårstø og fram til omformeranlegget på Haugsneset. Denne delen av prosjektet ble gjennomført før jul i fjor. I grøfta ligger i alt seks parallelle høyspentkabler, tre kabler til hver fase i elektrifiseringsprosjektet. I tillegg er det trukket to kabler i grøfta for fiberoptisk styring og samband.
Halvorsen kan fortelle om tunge løft da el-kablene skulle plasseres i grøfta. Hver kabellengde er på 1000 meter og hver kabelmeter veier 10 kilo. Kabelen med en diameter på ni centimeter består av i alt 24 kabellengder som er lagt i grøfta mellom bryterstasjonen og tilkoblingen til høyspentnettet på Kårstø og fram til omformerstasjonen på Haugsneset.
Strømmen i denne fire kilometer lange kabelen er 300 kV vekselstrøm. På Haugsneset omformes dette til likestrøm som skal transporteres i sjøkabel til Johan Sverdrup-feltet. Der skal strømmen igjen transformeres tilbake til vekselstrøm i et omformeranlegg på en stigerørsplattform, hvor strømmen fordeles videre etter behov på de ulike feltinstallasjonene.
- Norsk industrihistorie: 7 grafikker som forklarer hvorfor Johan Sverdrup-feltet er så viktig
ABB-anlegg
ABB har fått kontrakten for levering og installasjon av selve omformerutstyret (HVDC) i begge ender av kabelen, samt produksjon og legging av de to likestrømskablene på havbunnen.
De to omformeranleggene er på 80 kilovolt og 100 MW med HVDC light teknologi. Disse anleggene skal være klare til bruk i løpet av 2018. Lignende anlegg har ABB også levert til Troll A-plattformen.
ABB skal også produsere og installere kablene, både fiberoptiske og de to kraftkablene mellom feltet og landanlegget på Haugsneset i Tysvær kommune. Til sammen er ABB tildelt kontrakter i dette elektrifiseringsprosjektet verdt 1,8 milliarder kroner.
– Vi skal starte installasjonsarbeidet på Haugsneset i sommer, sier prosjektleder, Jean-Jacques Maillet, til Teknisk Ukeblad. HVDC-anlegget som skal stå om bord i stigerørsplattformen på Johan Sverdrup-feltet, er under bygging hos Samsung i Korea.
– ABB skal fram til august i år montere HVDC-anlegget mens plattformen ligger ved verftet, sier Maillet. Når plattformen er plassert på feltet neste år, skal ABB koble sjøkabelen til HVDC-anlegget og klargjøre for driftsfasen. Strømmen kommer inn til anlegget på Haugsneset som vekselstrøm med 300 kilovolt (kV). Der omformes strømmen til likestrøm før transport i sjøkabel. På feltet skal spenningen transformeres ned til 33 kV og fordeles ut på feltet med 60 hertz, sier Maillet.
- Slik virker HVDC: Hvordan flytte mye strøm veldig langt? Svaret er i økende grad likestrøm
250 jobber på land
Aibels kontraktansvar stopper i fjæresteinene på Haugsneset.
På det meste har Aibel omkring 250 personer involvert i dette prosjektet. I tillegg kommer rundt 50 personer, de fleste ingeniører, som er stasjonert ved Aibels kontorer i Asker og i Haugesund.
Entreprenørselskapet Veidekke har en stor underkontrakt med Aibel, en kontrakt som omfatter grunnarbeid, betongarbeid og bygninger. Om lag 30 prosent av Aibels totale kontrakt med Statoil er delegert til Veidekke.
– Hva har vært den største utfordringen i byggearbeidet på Kårstø og Haugsneset?
– Arbeidet har stort sett gått på skinner, men den største utfordringen har nok vært knapp tid fra vi fikk kontrakten 15. oktober i 2015 og til oppstart av anleggsarbeidet bare tre uker etterpå, sier Halvorsen.
Bryterstasjonen og uttaket for strøm inne på industriområdet på Kårstø, blir dimensjonert for at Utsirahøyden skal kunne ta ut inntil 300 MW. Det skal væres nok til å dekke behovet for hele feltområdet, inkludert neste fase i utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet.
Næringslivet i Haugesund-regionen har vært bekymret for strømkapasiteten i samband med elkraft til Johan Sverdrup – til tross for at Statnett har slått fast at det ikke er grunn til bekymring.
Det skal være kapasitet til å forsyne Hydro sitt nye pilotanlegg for mer klima- og miljøvennlig aluminiumsproduksjon på Karmøy. Men dersom Hydro vedtar bygging av en helt ny produksjonslinje for aluminium, et anlegg som vil kreve 500 MW i tillegg, må det investeres i forsterking av nettet.
- Elektrifisering av Utsirahøyden: Her er regnestykket som viser at elektrifisering ER et klimatiltak
