Det første møtet mellom USAs president Donald Trump og Indias statsminister Narendra Modi på indisk jord ble avsluttet tirsdag med en omfavnelse og annonseringen av en stor helikopterbestilling.
India bestiller 24 Sikorsky MH-60R Seahawk-helikoptre og 6 Boeing AH-64E Apache-helikoptre for over tre milliarder dollar (28 milliarder kroner).
En indirekte virkning av bestillinga er at dette kan åpne opp et nytt marked for kryssermissilet NSM fra Kongsberg Defence & Aerospace (KDA).
NSM-integrasjon
Da det amerikanske utenriksdepartementet godkjente det mulige salget av Seahawk og våpen for snart et år siden, kom det fram at India ønsker at helikoptrene klargjøres for kongsbergmissilet NSM og eventuelt kan anskaffe dem senere dersom de ønsker det.
Alt av dette selges fra myndighet til myndighet, såkalt «Foreign Military Sales» FMS, så det vil i så fall være KDAs amerikanske partner Raytheon som leverer våpnene.
Kryssermissilet er internasjonalt kjent som «Naval Strike Missile», men under utviklinga på 80- og 90-tallet ble det gjerne omtalt som norsk eller nytt sjømålsmissil. Det betegnes nå som «multi-mission» (land- og sjømål), og er ifølge Kongsberg det eneste femtegenerasjons presisjonsvåpenet med stor rekkevidde (over 100 nautiske mil/185 kilometer).
Foreløpig er det kun utført såkalte «fit checks» og lignende, altså at missilet fysisk kan bæres av helikoptre, men NSM er ennå ikke integrert på Seahawk eller noen andre helikoptertyper. Ei heller fregatthelikopteret NH90, noe Nederland nylig signaliserte et ønske om.
NSMs forgjenger, Penguin Mk 2 Mod 7, ble for øvrig integrert på Seahawk i 1985 (parallelt med Mk 3 for F-16) og har vært en eksportsuksess i dette nisjemarkedet. Det er solgt over tusen missiler av alle versjoner opp gjennom årene.
Erstatter Sea King
AH-64E er angrepshelikoptre, mens MH-60R, også kjent som «Romeo», er maritime helikoptre som skal erstatte Westland Mk42B Sea King-helikoptrene India i dag bruker til blant annet til å bekjempe mål på og under vann.
Romeo-versjonen av Seahawk benyttes fra før blant annet av Danmark og Australia og naturligvis USA.
Der har US Marine Corps og US Navy tatt i bruk, eller er i ferd med å ta i bruk, NSM både på land og om bord på LCS-fartøyene, og det er ikke unaturlig at det også vil være ønskelig å få NSM på helikoptre, som en elevert utskytningsplattform av kryssermissilet.
At de langtrekkende kongsbergmissilene er sentrale i moderniseringa av US Navy, var et av budskapene fra kontreadmiral Gene Black, sjef for overflatekrigføring i US Navy, da han holdt sitt foredrag på det årlige Surface Navy Association Symposium i Washington D.C i januar.
Nasams
Møtet mellom Trump og Modi brakte imidlertid ikke noe konkret nytt om Indias planer om å anskaffe luftvernet Nasams – også dette kongsbergteknologi.
Allerede sommeren 2018 ble det kjent at den indiske organisasjonen for forsvarsanskaffelser (DAC) i det stille hadde godkjent å kjøpe inn et ukjent antall Nasams-batterier («Norwegian/National Advanced Surface to Air Missile System»).
Tidligere i februar opplyste Defense Security Cooperation Agency (DSCA), som er en del av forsvarsdepartementet, at det amerikanske utenriksdepartementet har godkjent et slikt mulig salg verdt anslagsvis 17 milliarder kroner.
India er i ferd med å modernisere flere deler av sitt luftvern og skal i løpet av året motta fem S-400-systemer (SA-21 Growler) fra Russland. På marinefartøy er de i ferd med å ta i bruk Barak 8-luftvern som er utviklet sammen med Israel.