Hovedentreprenør Marti Nordnes DA (Marti) og underentreprenør Arvid Thomassen Graveservice (ATG) har en stund vært uenige om oppgjøret etter arbeidene i Nordnestunnelen på E6 i Troms.
I Nord-Troms tingrett i fjor ble ATG tilkjent vel 4,6 millioner kroner, mens Marti ble tilkjent 95.000 kroner.
Marti anket til Hålogaland lagmannsrett, og ATG leverte såkalt avledet anke.
Lagmannsretten behandlet saken i Tromsø i slutten av august i år, og nå er dommen kommet.
«Kronjuvelen» i nye E39: – Måtte skyte oss ut
Partene justerte seg
Begge parter hadde justert kravene sine litt fra tingretten til lagmannsretten.
I tingretten var kravene slik:
- ATG krevde rundt 12,4 millioner kroner inkl. mva. fra Marti.
- Marti krevde på sin side nærmere 2,7 millioner kroner fra ATG.
Nå - i lagmannsretten - krevde ATG nesten 12 millioner kroner inkludert mva, mens Marti krevde vel 1,7 millioner kroner eks. mva.
Den opprinnelige kontraktssummen for arbeidet ATG skulle gjøre i Nordnestunnelen var på vel 9,4 millioner kroner.
Etter at jobben var gjort, har ATG totalt fått betalt i overkant av 16 millioner kroner eks. mva. Og ATG krevde altså ytterligere cirka 9,7 millioner kroner eks. mva.
Marti mente at ATG allerede har fått godt betalt. Det viser seg at lagmannsretten er noenlunde enig.
Nordnestunnelen er hele 5,8 kilometer lang. Prosjektet startet tidlig i 2015, og skulle vært ferdig i 2017. Det ble forsinkelser, og tunnelen åpnet for trafikk først i november 2018.
ATG fra Alta var leid inn for å gjøre forskjellige typer arbeid i tunnelen: Tilbakefylling, installasjon av drensledninger og kummer, avretting og justering, samt installasjon av frostsikringslag og forsterkningslag.
Italiensk entreprenør krevde 132 millioner fra Bane Nor – får bare 2,3 mill.
Striden mellom de to firmaene dreier seg blant annet om 6000 tonn med forkilingsmasse. Disse massene viste seg å inneholde mer enn sju prosent finstoff. Vegvesenet påpekte under arbeidets gang at her var det mer finstoff enn kontrakten tilsier, og krevde at massene måtte byttes ut.
Dessuten var det sprengt ut for mye berg i tunnelprofilet, og det måtte brukes mye mer pukk enn forutsatt for å bygge opp veibanen.
Marti tilbød flere forlik
I lagmannsretten mente Marti at ATG ikke har dokumentert noe økonomisk tap, og at de skulle frifinnes på det grunnlaget alene.
Marti har forøvrig tilbudt forlik tre forskjellige ganger gjennom 2018 og 2019, uten resultat. I det siste forslaget var tilbudet på 1,5 millioner kroner eks. mva. til ATG.
Kravene fra ATG er i fire hovedkategorier:
- Oppgjør for kontraktsarbeider
- Oppgjør for endrings- og tilleggsarbeider
- Vederlag for rigg og drift/forsering
- Vederlag for plunder og heft
Motkravene fra Marti ser slik ut:
- Dagmulkt for forsinkelse
- Erstatning for mangler ved arbeidet ved utlegging av masser
- Vederlag for kost og losji
Så til saken
Det har vært strid om de nevnte forkilingsmassene. Lagmannsretten finner her at ATG har sannsynliggjort at deler av massene på produksjonssted og på lager i Manndalen ikke ville holde kravet til finstoffinnhold ferdig utlagt på veg.
Forsker mener UiT kan ha kostet ham ti millioner
ATG sitt ansvar var avgrenset til kontroll av selve utførelsen og arbeidet. Dersom ATG skulle ha ansvar for å kontrollere finstoffinnholdet, burde det kommet klarere til uttrykk i kontrakten, mener retten, og Marti kan dermed ikke kreve erstatning for kostnader til utlegging av forkilingslaget.
ATG krevde videre 2,5 millioner kroner for økte driftskostnader inkludert tapt fortjeneste. Beløpet fordeler seg slik:
- Økte kostnader til stikker: 750.000 kr.
- Økte administrative kostnader: 352.500 kr.
- Økte merkostnader, anleggsleder: 247.500 kr.
- Økte merkostnader, prosjektleder: 300.000 kr.
- Tapt arbeidsfortjeneste på grunn av forlenget byggetid: 850.000 kr.
ATG krevde dessuten vederlagsjustering på tilsammen vel fire millioner kroner på grunn av forsering og nedsatt produktivitet («plunder og heft»).
Dokumentasjonen holdt ikke
Men problemet til ATG er at dokumentasjonen er for dårlig. Kostnadene utover det som ATG har fått oppgjør for, er ikke dokumentert.
Retten skriver blant annet: «Merkostnader kunne vært dokumentert ved fakturaer, eksempelvis kostnader til stikker på 750.000 kroner. Det er ikke redegjort for hvordan kravet om dekning av økte kostnader til anleggsleder og prosjektleder framkommer. Det er ingen dokumentasjon på tapt arbeidsfortjeneste.»
Retten legger også betydelig vekt på at ATG ikke varslet om kravene i anleggsperioden.
Konklusjon: ATG får ikke medhold i kravet på 2,5 millioner kroner for økte driftskostnader og tapt fortjeneste.
Så kommer vi til det som omhandler «plunder og heft».
Subsea-oppfinner skal i retten for femte gang
Tingrettens dom i denne saken falt i 2018, og den tilkjente ATG 1,5 millioner kroner for plunder og heft. Etter at denne dommen falt har Høyesterett sett nærmere på akkurat det med plunder og heft. Det skjedde i en annen rettssak, nemlig i saken om fylkesvei 34 mellom HAB og Vegvesenet i sommer. Resultatet av den såkalte HAB-saken var at Høyesterett opphevet dommen fra Eidsivating lagmannsrett, og sendte saken tilbake til ny behandling.
Hålogaland lagmannsrett viser til Høyesteretts dom, som gir føringer for denne saken. Og konklusjonen er at ATG sitt krav for plunder og heft ikke fører fram.
Lagmannsretten mener at ATG har sannsynliggjort at for eksempel økningen i påkrevd mengde pukk var så stor at den virket inn på ATGs drift. Retten mener også at det skapte vansker for ATGs drift at Marti lå etter med sine arbeider.
Men det hjelper ikke.
Konsekvensene for ATG er ikke større enn hva som må forventes, mener retten. ATG har heller ikke nå sannsynliggjort at selskapet er påført merkostnader ut over pengene de allerede har fått. Og hvis ATG har hatt merkostnader som det ikke er kompensert for, er ikke kostnadene konkretisert og dokumentert.
Lagmannsretten mener at når ATG fikk betalt for endrings- og tilleggsarbeider etter regning, så innebærer det også et påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste, altså plunder og heft. Retten viser til en konkret endringsordre som et eksempel på det.
Fikk oppgjør for ventetid
Ja, ATG har faktisk fått oppgjør for ventetid med i overkant av en million kroner. Dermed, mener retten, har ATG fått kompensert for plunder og heft.
Dessuten har ATG også fått kompensasjon ved at selskapet ble innvilget fristforlengelse. Retten kommenterer her at det «ikke kan kreves både fristutsettelse og dekning av forseringskostnader ettersom forsering nettopp er ment å ta igjen for forsinkelse.
Overtidsbetaling kan gå inn under plunder og heft, men er ikke dokumentert.»
Lagmannsrettens konklusjon: ATGs krav om vederlag for plunder og heft på vel fire millioner kroner fører ikke fram.
Italiensk entreprenør: Krever 132 millioner i midlertidig betaling fra Bane Nor
Og når det gjelder resten av kravene fra ATG: Kostnader til rigg og drift i tre uker, økte reisekostnader og tilrigging og nedrigging av ekstra maskiner og utstyr, så får firmaet heller ikke medhold fra retten.
Når det gjelder Martis krav om at ATG skal betale dagmulkt, derimot: Marti får medhold i sitt krav på 944.246 kroner.
Dermed ender det hele slik i Hålogaland lagmannsrett:
Marti skal betale vel 2,5 millioner kroner til ATG for kontraktsarbeider samt endrings- og tilleggsarbeider. Det er rundt 1,3 millioner kroner mindre enn hva tingretten fastsatte.
Og ATG skal betale dagmulkt med 944.246 kroner til Marti.
Ingen av partene har fått fullt medhold, men Marti har i hvert fall fått en del mer medhold enn ATG i forhold til begge partenes opprinnelige krav.
Retten sier det slik: «Samlet sett finner lagmannsretten at ATG ikke har fått medhold av betydning. Marti har som nevnt fått medhold i de tvistespørsmål hvor hovedtyngden i saken har ligget. Disse spørsmålene tok lengst tid under ankeforhandlingen og må ha krevd mest tid og kostnader også under saksforberedelsen. Etter lagmannsrettens vurdering har Marti fått medhold av betydning.»
Og dermed får Marti dekket noe av sakskostnadene sine.
En million i saksomkostninger
Marti hadde for lagmannsretten krevd sakskostnader på nesten 1,3 millioner kroner, hvorav en snau million er advokatsalær.
Etter en totalvurdering finner retten at Marti tilkjennes 500.000 kroner i sakskostnader for lagmannsretten. Det er jo en del mindre enn kravet. Men Marti tilkjennes også 500.000 kroner i sakskostnader for tingretten, og tingretten fastslo i sin tid at begge parter skulle dekke sine egne sakskostnader.
Rettssaken oppsummert:
- Marti skal betale ATG drøye 2,5 millioner kroner, pluss forsinkelsesrenter.
- Men ATG skal betale vel 944.000 kroner til Marti, pluss forsinkelsesrenter.
- I tillegg skal ATG betale en million kroner til Marti for dekning av sakskostnadene for de to rettsinstansene.
Da er det nesten så det går opp i opp.
Dommen i Hålogaland lagmannsrett er avsagt 25. oktober i år, og foreløpig er det ikke kjent om noen av partene vil anke saken videre.
Rottefella med nok en seier i patentkrigen mot konkurrentene
