Tre års anskaffelsesprosess med fem kandidater i det såkalte FFG (X)-programmet er over: I slutten av april ble US Navys nye fregatter i valgt:
De kommende amerikanske fartøyene vil være basert på multirollefregatten FREMM, designet av franske Naval Group og italienske Fincantieri.
Sett gjennom norske briller er det også interessant å merke seg at fregattene blir utrustet med Naval Strike Missile (NSM) fra Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), utviklet i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Sjøforsvaret.
Kan bli 20 fregatter
Foreløpig er det inngått kontrakt på kun ett skip, med opsjon på ytterligere ni. Det skal bygges av Fincantieris datterselskap Marinette Marine Corporation (MMC) på verftet som ligger ved Lake Michigan i Wisconsin.
_flies_a_routine_training_flight_near_San_Diego.jpg)
Prislappen for det første skipet ligger på 1,3 milliarder dollar, og planen er å starte byggingen i løpet av to år fra nå. Tidsplanen er videre at fregatten skal være klar til overlevering i 2026 og operativ fire år senere. Utgangspunktet for FFG (X) har vært å anskaffe 20 skip som amerikanerne betegner som «Guided Missile Frigate».
Slik Fincantieri legger det fram, er dette verdens mest moderne og kapable fregatt. Et vesentlig argument har dessuten vært at dette er utprøvd teknologi på en tilpasningsdyktig plattform, altså at det er designet fleksibelt slik at det kan integrere flere eller andre systemer på sikt.
Frankrike har så langt satt i drift seks av åtte bestilte fregatter i Aquitaine-klassen, bygget av Naval Group (tidligere DCNS), mens Italia er i ferd med å ta i bruk den niende av ti bestilte fregatter i Bergamini-klassen, bygget av Fincantieri. I tillegg har Egypt og Marokko hver sin franskbygde FREMM-fregatt.
Vi har sett FREMM-fartøyer i norske farvann også. Et eksempel på dette var i 2016 da den da nye franske fregatten «Languedoc» besøkte Norge i forbindelse med at daværende DCNS forsøkte å selge ubåter til Norge.
Under kan du se noen luftbilder av fregattens innseiling til Oslo. Fregatten ble liggende ved Akerhuskaia noen dager før skipet reiste hjem til Toulon via Edinburgh og Lisboa.
NSM på 60 fartøyer
Blant de selvfølgelige våpnene på en fregatt er langtrekkende missiler. Fra tidlig i FFG (X)-prosjektet har det ligget i kortene at de nye fartøyene skal få de samme kryssermissilene som de mindre LCS-skipene beregnet på kystnære operasjoner.
På Fincantieris spesifikasjoner er NSM-launchere tegnet inn midtskips. På de FREMM-fregattene i den italienske marinen er det for øvrig sjømålsmissiler av typen Otomat Mk2 block 4, mens de franske har Exocet block 3, begge fra MBDA.
Så da Kongsberg og den amerikanske partneren Raytheon i juni 2018 ble valgt som leverandør til «Over The Horizon Weapon System» (OTH WS), handlet det både om å øke stridsevnen på allerede eksisterende fartøyer som kalles «Littoral combat ship» (LCS), samt de kommende fregattene. Til sammen 60 skip.
Dette ble igjen bekreftet tidligere i år av kontreadmiral Gene Black, sjef for overflatekrigføring i US Navy, i et foredrag på det årlige Surface Navy Association Symposium.
Han snakket om det amerikanske LCS-fartøyet USS Gabrielle Giffords som i fjor høst var først til å bli operativ med NSM og gjennomførte en testskyting med missilet 1. oktober i nærheten av stillehavsøya Guam.
– Dette skjedde ett år før skjema, noe som beviser at vi er i stand til å handle hurtig. Over tid skal dette missilet installeres på samtlige LCS-skip og FFG (X), opplyste admiralen.
LCS-skipene finnes i to varianter som bygges parallelt: Freedom-klassen og Independence-klassen. Også førstnevnte bygges av Marinette Marine/Fincantineri, i samarbeid med Lockheed Martin.
Arven fra Penguin
NSM betegnes som «multi-mission» (land- og sjømål), og er ifølge KDA det eneste femtegenerasjons presisjonsvåpenet med stor rekkevidde (over 100 nautiske mil/185 kilometer).
Sentrale egenskaper på kryssermissilet er liten radarsignatur og det produsenten selv kaller overlegen manøvreringsevne, sensorevne og regnekraft – en kombinasjon som skal gjøre missilet i stand til å trenge gjennom selv sofistikert luftvern.
Laseren som sitter i det stabiliserte hodet peker ned på sjøen og estimerer bølgehøyde slik at missilet kan fly like over overflaten selv i stor sjø, uten å havne i vannet. Dette kombineres med den bildedannende IR-søkeren som gjør at missilet gjenkjenner og styrer seg inn mot riktig mål og deretter tilpasser brannrør («fuze»), treffpunkt og manøvrering/taktikk til det aktuelle målet.
Det er greit å ha med seg at NSM ikke bare er et Kongsberg-produkt. Det er tuftet på en stor norsk missilarv og er utviklet av Kongsberg og Forsvarets forskningsinstitutt i samarbeid med Sjøforsvaret. Det er ikke rent få som har deltatt i utviklingen av dette missilet og dets forgjengere i rundt 60 år med trekantsamarbeid.
Generelt sett er søkeren noe av det viktigste på et missil, og utviklingen av dagens NSM kan spores tilbake til 1986 og prosjektet som het «ny pingvin-søker». Etter kontrakten i 1996 overførte FFI kompetanse og folk til Kongsberg som tok videre utvikling av søkeren og ferdigstilling av missilet. FFI utviklet den infrarøde detektoren (1998-2004), øyet i raketten, mens Nammo lagde boostermotoren.
Som Teknisk Ukeblad omtalte i mars, er det ikke bare US Navy som tar i bruk missilet. Parallelt med LCS- og fregatt-utplassering er US Marine Corps i ferd med å ta fram et kystforsvarskonsept basert på NSM.
Navy Marine Expeditionary Ship Interdiction System» (NMESIS) er navnet på det nye kystartilleriet som blant annet skal bestå av framskutte batteri av ubemannede/fjernstyrte JLTV-feltvogner («Remotely Operated Ground Unit for Expeditionary Fires», ROGUE-Fires) med NSM-missiler.
Nmesis ble testet første gang i desember 2019, og første skarpskyting med NSM er planlagt om en måneds tid.
