.jpg)
.jpg){kind=small}
Oljegründer Odd B. Skjærseth i Stavanger har grunn til å være fornøyd. Selskapet hans, West Group, skal levere verdens første robotiserte borerigg til bruk på land. Kunden er Nabors Inc, verdens største eier av landrigger.
Støtte fra Forskningsrådet har vært helt avgjørende for at ingeniørens selskap har kommet dit det er i dag. West Group fikk i sin tid den største bevilgningen fra Demo 2000-programmet noen sinne.
De fikk totalt 45 millioner fra staten for å bygge en fullskala robotisert borerigg på Ullandhaug. Totalbudsjettet var 190 millioner.
Gir flere arbeidsplasser
Nå er støtteprogrammet Demo 2000 gjennomgått for å se hva statens milliondryss har ført til: Om ny teknologi tas i bruk, om oljeselskapene sparer kostnader og om arbeidsplasser sikres?
Ja, er svaret på disse spørsmålene, i en fersk rapport som er laget for Forskningsrådet. Rapporten viser følgende:
- Nær 60 prosent av teknologiprosjektene som har fått støtte, hadde ikke blitt gjennomført uten denne.
- 90 prosent av prosjektene har utviklet en teknologi som enten er tatt i bruk eller som ventes tatt i bruk innen fem år.
- Nær 70 prosent venter en kostnadsreduksjon på grunn av den nye teknologien.
- Halvparten forventer økt sysselsetting og 37 prosent svarer at teknologien sikrer eksisterende arbeidsplasser.
20 selskaper som har fått støtte svarer at de utvikler teknologi som til sammen kan spare 3,7 milliarder kroner.
Spleiselag
Teknologien til West Group gjør det mulig å bore kontinuerlig, uten å måtte stoppe for hver rørlengde som skal skjøtes. Dette kan kutte nær halvparten av borekostnadene og flere mener det kan endre oljeindustrien. Konseptet kalles Continuous Motion Rig og er flere ganger omtalt av Teknisk Ukeblad.
– Vi hadde nok ikke fått til det store pilotprosjektet vårt uten at vi hadde fått Demo 2000-støtten, sier Skjærseth til Teknisk Ukeblad.
Samtidig understreker gründeren at det heller ikke hadde blitt noe av piloten uten store oljeselskaper med på spleiselaget. Statoil, ConocoPhillips og Shell var med på å finansiere de 75 prosentene som Skjærseths selskap selv måtte stå for.
– De skal ha stor ære for at de var så fremoverlent den gangen de gikk inn i dette prosjektet. Uten de tre selskapene hadde ikke vi kommet i gang, selv om vår andel også var stor, sier han.
– Du får ingen Demo 2000-støtte dersom du ikke har med deg en profesjonell partner, et oljeselskap eller liknende, legger han til.
Søviknes fornøyd
Pengene i Demo 2000-programmet deles ut av Forskningsrådet, men det er Olje- og energidepartementet som årlig fyller pengesekken.
– Å satse på forskning og teknologiutvikling som over tid gir styrket konkurranseevne, er et godt virkemiddel, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til Teknisk Ukeblad.
Hans forgjenger Tord Lien sørget i 2015 for et solid påfyll i potten til Forskningsrådet. Målet var blant annet å hjelpe en kriserammet norsk leverandørindustri.
De økte da bevilgningen til programmet fra 55 til 155 millioner. Økningen ble også videreført i 2017-budsjettet.
– Det har bidratt i denne kritiske fasen til å sikre en del arbeidsplasser, ved at man har kunne brukt kompetansen i bedriften på forskning og teknologiutvikling, når det har vært stille ellers, sier Søviknes.
Han peker på at det er områdene som er hardest rammet av oljeprisfallet, som det kommer flest søknader fra.
– Det er gode argumenter i denne rapporten for å videreføre et høyt nivå til Demo 2000 i kommende budsjett, men det får vi komme tilbake til i høst, sier han om evalueringsrapporten.
Vil pushe bransjen
Oljebransjen har fra flere hold vært kritisert for å være for konservative med å ta i bruk ny teknologi.
– Det er viktig fra vår side og være der og pushe litt og gi noen gulerøtter som dette, for at man skal tørre å ta sjansen på å teste ut ny teknologi, sier han.
– Er det riktig å øke bevilgningene til utvikling av oljeteknologi, når man står overfor et grønt skifte og samtidig utsikter til lav oljepris?
– Jeg opplever at den norske debatten har sporet litt av. Det blir veldig sort hvitt. Alt av rapporter viser at vi skal ha en stor andel olje og gass i verdens energimiks fortsatt i mange tiår. Derfor mener jeg det er helt meningsløst å si at vi skal slutte å forske og drive teknologiutvikling innen petroleumsbransjen, vi må faktisk gjøre enda mer på det feltet for å ligge i front, sier Søviknes.
Vanskeligere, til tross for mer penger
I Stavanger mener boregründer Odd B. Skjærseth at det var riktig av regjeringen å tredoble bevilgningene til Demo 2000-programmet.
– Jeg synes det er flott. Det betyr at det er mange selskaper som får tilsagn og at du får flere muligheter til å få i gang ny teknologi, sier Skjærseth.
Samtidig mener gründeren at økte bevilgninger fra staten ikke løser alt. Problemet er at oljeselskapene i samme periode har krympet sine forskningsbudsjetter.
Han mener det gjør det vanskeligere å få finansiert et større prosjekt gjennom Demo 2000, siden det kreves at man skaffer 75 prosent av finansieringen selv, i praksis ofte gjennom oljeselskapene.
– Det er vanskeligere enn det var før. Så selv om støtten fra regjeringen øker, så blir det ikke lettere å få ut sånne prosjekter, sier han.
– Det merker vi og det merker andre, sier han.
- Les også: Statoil vil bygge hydrogenkraftverk
– Nordsjøen er ikke lenger laboratorium
Et av målene til Demo 2000 er å få tatt i bruk ny teknologi på norsk sokkel.
Skjærseth forteller at det er blitt vanskeligere å få testet ny teknologi på norsk sokkel.
– Det er ikke slik som før, hvor Nordsjøen var et laboratorium for uttesting av ny teknologi. Nå gjør du gjerne det ute på andre plasser i verden, sier han.
Årsaken er ifølge at offshoreoljeselskap, spesielt i Norge, er blitt mer opptatt av både økonomisk og operasjonell risiko.
Åtte år før første ordre
Da Skjærseth og kollegaene søkte om støtte for å bygge riggen på Ullandhaug i 2012, var de trygge på at teknologien hadde et godt grunnlag for å redusere kostnader, men de trengte penger til å få bygget en fullskala prototype.
– Vi måtte ha et stort budsjett for å kunne vise teknologien i praksis. Det er jo det dette går ut på – å lage en pilot for å vise at teknologien fungerer, sier han.
Riggen sto ferdig installert på Ullandhaug i 2015. For øyeblikket holder de på å kjøre utvidede tester på riggen.
– Vi er godt fornøyd med utviklingen slik den har vært og det vi har oppnådd, sier han.
– Vi har holdt på i åtte år fra vi begynte med teknologien og til vi har fått den første kommersielle ordren, og det er faktisk raskt, legger han til.
