Det viser seg at Amager Bakke – en skibakke som er bygd oppå Amager Ressourcecenters (ARC) nye forbrenningsanlegg – ennå ikke har fått brukstillatelse av det danske arbeidstilsynet. Søknaden ble først sendt sommeren 2018.
Skisports-nettsteder selger allerede billetter, løypa er testkjørt av eksperter og pressefolk – blant annet fra danske Ingeniøren. Men den over 90 millioner danske kroner dyre skibakken som ligger over det nye avfallsforbrenningsanlegget til ARC, har ennå ikke tillatelse til at folk kan ferdes på den.
Dette kommer fram av dokumenter som Ingeniøren har fått utlevert. Ifølge Arbejdstilsynets veiledninger står det nemlig at «Kjelerommet kan ikke være plassert over eller under rom der personer ofte oppholder seg.»
Det skyldes den – svært lille – teoretiske risikoen for at skiløpere blir kokt ihjel i ved en eventuell ulykke.
Det første spadestikket til Amager Bakke ble tatt i mars 2013. Før dette hadde skibakken vært en av de sentrale delene av arkitektkonkurransen. Finansiering av skibakken var på plass i september 2015. Men først på slutten av juli 2018 sendte ARC en dispensasjonssøknad til Arbejdstilsynet.
Den dispensasjonen er nødvendig for all ferdsel i bakken, blant annet de mange skiløperne, besøkende og medarbeidere på bakken. Altså: Uten dispensasjon fra Arbejdstilsynet, blir det ingen skiløpere – med mindre verket opplever problemer.
Det går nemlig også fram av dokumentene at de gangene bakken har blitt prøvekjørt, har dette bare vært mulig fordi forbrenningsanlegget allerede var tatt ut av drift grunnet tekniske problemer.
Sånn kan Norge gå foran for å kutte plast
Koking eller kollaps
I ARCs risikovurdering, som er utarbeidet av Rambøll og levert inn til Arbejdstilsynet, er det forskjellige scenarier for hvordan en kritisk feil på kjelen vil påvirke skiløperne i bakken. Risikosonen omfatter omtrent halvparten av løypa: den krevende delen på toppen og barnebakken i bunnen.
Kjeleeksplosjoner og ukontrollerte damputslipp er naturligvis ekstremt farlige – men de er også ekstremt usannsynlige. Når risikovurderingen er så streng som den er, skyldes det at det i tilfelle av et alvorlig uhell med kjelen vil være «et antall samtidige akutte dødsfald», som det står i vurderingen.
Det framgår av dokumentene at det er forskjellige katastrofe-scenarier. Av disse antas det at en feil i overtanken vil være den mest sannsynlige. Felles for de fleste scenariene er at alle i risikosonen dør umiddelbart. Det varierer mellom at de kan bli kokt av damp, eller at de dør når anlegget kollapser – samtidig som at de kokes av damp.
«Det antas at alle som oppholder seg i de aktuelle områdene ikke overlever et slikt uhell», som det står i vurderingen.
Andre scenarier omfatter kritiske feil på en sugetrykkblåser – der bare folk i en heis i nærheten risikerer å dø – eller kritisk feil på turbiner og generator. Dette vil antakelig bare forårsake utkasting av «emner med så betydelig kraft og masse» at de smadres gjennom konstruksjonen, og da vil de sannsynligvis bare være farlige i et lite område av risikosonen ved barnebakken.
I vurderingen sin anslår Rambøll at sannsynligheten for dødsfall til å være ett dødsfall hvert 1.000.000 år for besøkende og ett dødsfall hvert 100.000 år «for personer med arbeidsmessig tilknytning til takarealet».
Altså mer sannsynlig enn risikoen for å dø av et direkte lynnedslag, men langt under muligheten for å dø i trafikken, i flystyrt, normale arbeidsulykker eller for alle de andre risikoene som er knyttet til skibakker.
Vil fjerne dødtid: Nato vurderer dronebase i Norge
Krever uhildet risikovurdering
Danske Ingeniøren har kontaktet Arbejdstilsynet, men det opplyses fra dem at «Arbejdstilsynet ikke vil uttale seg om en igangværende dispensasjonssak». Dette omfatter også overordnede spørsmål.
Dermed ønsket heller ikke Arbejdstilsynet å svare på om det i en dispensasjonssøknad vil bli lagt vekt på at mesteparten av bakken allerede er anlagt.
Men ifølge de dokumentene som Ingeniøren har fått innsikt i, har Arbejdstilsynet stilt krav om å få gjennomført en uhildet vurdering av risikoen «på grunn av kompleksiteten av anlegget og Rambølls risikorapport, samt den alvorlige potensielle faren som er forbundet med å anlegge en skibakke på taket av kjelebygningen», som det står i et svar fra Arbejdstilsynet til ARC.
Det er Cowi som nå utarbeider den uavhengige vurderingen. Ingeniøren har søkt om innsikt i denne, men har ennå ikke fått den utlevert.
Ifølge direktør Jacob Simonsen ved ARC, var man for flere år siden – og senest i 2015 – i dialog med Arbejdstilsynet og andre myndigheter for å fastslå hvem som hadde myndighetsansvar for bakken.
– Det er ikke hver dag at man åpner en skibakke i Danmark. Og kombinasjonen av skibakke og forbrenningsanlegg var ny, så dette er ikke noe som det fantes en fast standardprosedyre for», sier han.
En annen årsak er ifølge Jacob Simonsen at man først kan søke om dispensasjon når man kan regne på det faktiske fysiske anlegget. Han understreker at Cowis risikovurdering har funnet ut at Rambølls vurdering er plausibel.
– Rambøll har vurdert risikoen og sendt en dispensasjonssøknad til Arbejdstilsynet. Deretter har Cowi vurdert Rambølls vurdering av risikoen og konkludert med at den er riktig, sier han.
Han ønsker ikke å spekulere i når man kan forvente eventuelt å få en dispensasjon fra Arbejdstilsynet.
Skal fremdeles åpne i år
.jpg)
Gir opp gigafabrikk i Norge: – Vi må dra dit vinden blåser
Ifølge direktør Patrik Gustavsson i fondet Amager Bakke, som står for å bygge skibakken, forventes det at bakken er ferdig i løpet av juni.
– Det som står igjen for fondet, er at skiheisen må godkjennes. Der har kommet et nytt EU-direktiv – taubane-direktivet – som den må innfri. Og skiheiser er ikke noe som man godkjenner så ofte i Danmark, sier Patrik Gustavsson.
Dermed er den manglende tillatelsen fra Arbejdstilsynet ikke den eneste årsaken til at bakken fremdeles ikke kan tas i bruk, selv om den nederste delen av løypa egentlig er klar til bruk.
– Skibakken må også få en brukstillatelse. Dessuten må bakken godkjennes etter et fornøyelsesdirektiv, så politiet må også først godkjenne alt sammen – faktisk den samme prosedyren som Tivoli og andre fornøyelsesparker må gjennom, sier han.
Han opplyser dessuten at både han og CopenHill, som skal drive skibakken, har blitt holdt informert av ARC gjennom prosessen. Åpningen av bakken er forsinket i flere omganger, men det antas at den nye åpningsdatoen blir i løpet av sommeren.
– Jeg har full tillit til at ARC har styr på de tingene som ARC må ha godkjent. Så jeg regner med at vi er klare til å åpne omkring august–september, sier han.
Denne artikkelen ble først publisert av Ing.dk (ekstern lenke, åpner i nytt vindu).
Finland får Nato-base: – Vil være viktig i forsvaret av Finnmark
