TUNNELER

Vegvesenet senker ambisjonene for tunnelutbedring

Å ruste opp riksveitunnelene er langt dyrere enn beregnet. Nå sier Vegvesenet at kun kritisk forfall vil bli utbedret når tunneler skal utbedres i henhold til forskriften.

5. des. 2022 - 11:51

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen har i høst sendt sin tertialrapport til Samferdselsdepartementet.

Ett vedlegg til rapporten handler om tunnelutbedringsprogrammet. Vegvesenet skriver her følgende:

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland. <i>Foto:  Knut Opeide, Statens vegvesen</i>
Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland. Foto:  Knut Opeide, Statens vegvesen

«Utbedringene av riksveitunnelene har vist seg å være langt mer kostnadskrevende enn først antatt. Dette skyldes i hovedsak at tilstanden i deler av tunnelene har vist seg å være betydelig dårligere enn Statens vegvesen hadde forventet, samt at utgiftene til samtidig trafikkavvikling under anleggsarbeidene har økt. Som følge av disse kostnadsøkningene, er det nå lagt en strategi for utbedringene der i hovedsak kun kritisk forfall og andre forhold som er viktige for trafikantenes sikkerhet i tunnelene vil bli utbedret samtidig med tiltakene i henhold til forskriftene. Dette innebærer at ordinært strukturelt forfall i tunnelene i hovedsak må utbedres senere.»

I vedlegget heter det videre at på grunn av de økte kostnadene vil tiltak i tunneler på det transeuropeiske transportnettverk (TEN-T-veinettet) prioriteres. Utbedringer av tunneler på resten av riksveinettet kan ikke gjennomføres innen 2022/23 som forutsatt, og blir utsatt til etter 2023.

Når det gjelder de tunnelene på resten av riksveinettet som må oppgraderes i henhold til forskriften, så har Vegvesenet gjennomført en verdianalyse som skal få kostnadene ned. Analysen blir grunnlaget for Vegvesenets prioritering av tiltak, og vil danne grunnlag for Statens vegvesens årlige revisjoner av gjennomføringsplanen for Nasjonal transportplan 2022-2033.

Vegvesenet skriver videre: 

«For flere av TEN-T-tunnelene som omfattes av tunnelsikkerhetsdirektivet er det lagt til grunn at disse på sikt vil bli erstattet av nye veiløsninger. Disse tunnelene er foreløpig ikke omfattet av tunneloppgraderingsprogrammet. Tidspunktet for når dette vil kunne skje, vil være avhengig av prioritering i de årlige statsbudsjettene. I Meld. St. 20 (2020-2021) Nasjonal transportplan 2022-2033 er det lagt til grunn statlige midler til anleggsstart i første seksårsperiode for prosjektene E16 Stanghelle-Arna, E16 Hylland-Slæen og E6 Megården-Mørsvikbotn, som vil avløse 20 tunneler på TEN-T-veinettet, og som i dag ikke tilfredsstiller kravene i tunnelsikkerhetsdirektivet. I Prop. 1 S (2021-2022) er det prioritert midler til forberedende arbeider for disse tre prosjektene, med sikte på anleggsstart så raskt som mulig etter 2022. I Statens vegvesens forslag til porteføljeprioritering i mai 2022 er disse prosjektene blant de høyest prioriterte prosjektene.

Med prioriteringene i Prop. 1 S (2021-2022) er det satt i gang utbedring eller forberedelser til utbedring i nær ved samtlige tunneler på TEN-T veinettet. Det gjenstår imidlertid å avklare videre fremdrift for arbeidene med utbedring av E39 Fløyfjellstunnelen og E39 Eidsvågtunnelen i Vestland. For disse tunnelene pågår det arbeid med å avklare grensesnitt mot andre tiltak i Bergen, i hovedsak utbyggingen av Bybanen mot Åsane. Trasévalget for Bybanen er nå avklart, og behovet for utbedring av eksisterende Fløyfjellstunnel og Eidsvågtunnel vil bli avklart nærmere i det videre planarbeidet.»

Sandvika bru ble bygget på 60-tallet. Da var kravet til betongoverdekning 30 millimeter.
Les også

Da motorveibruene ble bygget ble ikke veiene saltet. Nå spiser saltet seg inn i armeringen

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.