27. januar startet rettssaken i Øst-Finnmark tingrett hvor Veidekke krevde nesten 20 millioner kroner av Vegvesenet for arbeidene med E105 ved Kirkenes i Finnmark.
Nå har dommen falt, og det er så godt som total seier til Veidekke.
Vegvesenet krevde i utgangspunktet flere former for dagmulkt, totalt nesten ni millioner kroner. Hovedbeløpet av denne summen er 7,45 millioner kroner på grunn av oversittet sluttfrist. Og dels har Vegvesenet krevd 964.000 kroner i dagmulkt for manglende dokumentasjon. Etaten fikk ikke medhold i noen av kravene.
Veidekke krevde 19,3 millioner, vesentlig i renter, og fikk tilnærmet fullt medhold i det.
Over et år forsinket
Arbeidene på dette prosjektet startet i september 2014, og skulle vært avsluttet i juli 2016. Veidekkes kontraktssum var på nesten 270 millioner kroner. Prosjektet ble forsinket og åpnet i først september 2017, men det var ikke Veidekke sin skyld. Årsaken var hovedsakelig at konkurransen om Bøkfjordbrua (i en egen entreprise) rett ved siden av Trifontunnelen måtte lyses ut på nytt.
Under sluttoppgjøret var det klart at partene var uenige. For noen av tvistepunktene ble det inngått et forlik i desember 2018.
Veidekke gikk til sak en måneds tid senere, og Vegvesenet tok ut motsøksmål om dagmulkt.
Veidekkes totale krav var på snaue 19,3 millioner kroner, og fordelte seg slik:
- Merkostnader på grunn av ekstra byggearbeider i september 2016: Cirka 4,2 millioner
- Renter på akonto-fakturaer og tilleggsfakturaer betalt etter forfall: Cirka 14,7 millioner
- Lønns- og prisjustering som partene underveis i saken er blitt enige om: Cirka 400.000
Vegvesenets krav:
- Frifinnelse mot å betale cirka 400.000 kroner
- Motkrav: Veidekke skal betale dagmulkt på inntil 8,4 millioner kroner
Det fremkom under rettssaken at Vegvesenet har framsatt et tilbud om forlik på 12 millioner kroner.
Øst-Finnmark tingrett hadde i dette tilfellet kalt inn to sivilingeniører som meddommere. Det er forøvrig Samferdseldepartementet som er formell part i saken, men for enkelhets skyld bruker vi Vegvesenet som partsbegrep i artikkelen.
Når var anlegget ferdig?
Et av de grunnleggende spørsmålene i saken: Når var anlegget ferdig for overtakelse? Ferdigstillingsdato var i kontrakten satt til 30. september 2016, og det var flere delfrister før det.
Det er uomtvistet at Veidekke arbeidet på anlegget fram til en gang i desember 2016. Det er også uomtvistet at Vegvesenet faktisk og formelt overtok kontraktsarbeidet 24. mars 2017.
Partene gjorde flere overtakelsesbefaringer i slutten av september og begynnelsen av oktober 2016. I overtakelsesprotokollen fra 11. oktober listet Vegvesenet opp flere vesentlige mangler, blant annet for belysningen langs veien og anleggselektro i tunneldelen. Etaten nektet å overta prosjektet.
En vesentlig årsak – og det er det heller ikke uenighet om – er at det ved sluttfrist ikke var lagt kabler fram til to strømfordelingsskap. Anlegget var heller ikke koblet til strøm ved fristen. Begge deler skyldtes at det ikke var ordnet med strømabonnement fra noen kraftleverandør. Det var Vegvesenets ansvar.
Og hva med dokumentasjonen?
Og så manglet det dokumentasjon av FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) for deler av anlegget.
Det kom først strøm på anlegget i begynnelsen av desember, etter at Veidekke hadde gravd kabelgrøfter. Før det kunne heller ikke samsvarserklæringer og FDV-dokumentasjon gjøres ferdig.
Og så ble det uklarhet om hvordan FDV-dokumentasjonen skulle se ut. Vegvesenet ville blant annet at FDV skulle splittes i en del for E105 og en del for de kommunale veiene i anlegget. Etaten ønsket egen innholdsfortegnelse i hver enkelt ringperm, og i e-poster så sent som i midten av desember i 2016 skriver Vegvesenet at de ønsker dokumentasjonen organisert i flere undermapper. Vegvesenet godtok heller ikke elektronisk signering av dokumenter.
Retten sier blant annet dette: «Det fremgår av interne mailer hos Veidekke i slutten av september 2016 at det forgjeves etterspørres en kontaktperson i SVV som kan hjelpe dem med å forstå hvordan SVV mener at FDV dokumentasjonen skal redigeres.»
Retten synes Vegvesenet har vært til liten hjelp med å finne ut hva som må rettes slik at entreprenøren kan overlevere anlegget. Retten sier dette: «I mail fra SVV den 17.12.16 skrives det blant annet at Veidekke selv må finne ut hva som er feil.»
Veidekke har etterkommet flere av kravene, men på dette tidspunktet skriver firmaet i e-post at «tålegrensen for mangelfull kontraktshåndtering fra SVV sin side er nådd». I e-post i februar 2017 gjentar Veidekke at jobben med å tilpasse FDV-dokumentasjonen etter Vegvesenets ønsker blir å betrakte som et tilleggsarbeid.
Retten mener det mangler dokumentasjon på hva som var kontraktsstridig mangelfullt med FDV-elektro etter 18. november 2016. Vegvesenet må i så fall bevise manglene som kan gi rett til å nekte overtakelse.
Rettens samlede vurdering: Etter 18. november foreligger det ikke mangler av særlig betydning for FDV av anlegget.
Veidekkes krav om fristforlengelse
Veidekke hevdet at Vegvesenet hadde ansvar for flere ting som forsinket framdriften i anleggsarbeidet og forskjøv ferdigstillelsesdatoen.
Vegvesenet mente det var snakk om om begrensede forhold uten videre betydning.
Retten kommer til at Vegvesenet er ansvarlig for flere forhold av betydning for framdriften. Veidekke har krav på fristforlengelse.
Vegvesenet mente at Veidekke skulle ha minnet dem på at det måtte ordnes med strøm på anlegget. Retten er ikke enig.
Flere andre tekniske avklaringer og endringsanmodninger kom så sent at at Veidekke hadde krav på fristforlengelse for hele perioden fra sluttfrist og fram til 18. november.
Kravet om tilleggsfrist ikke er heller ikke for sent fremmet. Veidekke frifinnes dermed for kravet om dagmulkt på 7,45 millioner kroner for forsinket ferdigstillelse.
Ekstra utgifter til rigg og drift
Høsten 2016 planla Veidekke å trappe ned bemanningen og ta ut flere maskiner fra anlegget. På grunn av sene avklaringer og sene bestillinger fra Vegvesenet måtte de opprettholde driften utover mot jul. Ekstrautgiftene mente de at Vegvesenet måtte betale.
Vegvesenet mente på sin side at Veidekke arbeidet med regulære kontraktsarbeider og utbedringer av mangler som ikke gir rett på kompensasjon.
Vegvesenet har lenge krevd dagmulkt fra Veidekke for oversittelse av delfrist 3 den 31. august 2016, men under rettsaken frafalt etaten dette kravet.
Retten kommer til at Veidekke skal kompenseres med 3,56 millioner kroner på dette punktet.
Renter for a konto-fakturaer og tilleggsfakturaer
Veidekke hadde to rentekrav i saken. Det ene gjaldt fakturaer utstedt etter hvert som det arbeidet skred fram, altså a konto- eller avdragsfakturaer (også kalt A-notaer). Det andre knyttet seg til fakturaer for tilleggsarbeid (T-notaer).
Vegvesenet mente det ikke fulgte med tilstrekkelig dokumentasjon for de opprinnelige notaene. Her skulle det vært med delmålebrev med tverrprofiler for hver enkelt A-nota, og Vegvesenet fikk Rambøll til å lage en rapport for å vurdere dokumentasjonen fra Veidekke.
Men: «Av det fremlagte materiale fremstår det som uklart for retten hvor stor betydning nettopp dette med manglende tverrprofiler har hatt for vurderingene rundt mangler ved dokumentasjonen som Rambøl peker på i rapporten.» Rapporten har dermed begrenset bevisverdi.
Retten mener at lasslistene som inneholder blant annet antall lastebillass, biltype og transportsted kunne vært mer presise og utfyllende, men likevel: Samlet sett er dokumentasjonen tilstrekkelig. Vegvesenet kunne ikke tilbakeholde beløpene etter notaenes forfall.
Veidekke tilkjennes på dette punktet renter med snaue 8,4 millioner kroner.
Rentekravet for T-notaene
For tilleggsfakturaene krevde Veidekke vel 6,3 millioner kroner, basert på 110 ulike T- notaer. Vegvesenet har betalt samtlige helt eller delvis, og noen av dem er betalt som en del av forliket fra desember 2018.
Retten skriver: «Ut fra fremlagt dokumentasjon synes det som at SVV for en rekke notaer ikke påberoper manglende dokumentasjon for at notaene ikke blir betalt, men at de tilbakeholder beløpet fordi de mener at beløpet ikke er berettiget. Det er fremlagt et oppsett utarbeidet av SVV over de enkelte T-notaer, der notaene deles inn i det SVV anser som «rettmessige krav» og «avviste krav». Til tross for at krav ligger i rubrikk for «rettmessige krav», er flere av disse likevel ikke betalt ved forfall.»
Vegvesenet idømmes å betale renter for nesten alle T-notaene slik Veidekke har beregnet kravet; Totalt nesten 6,3 millioner kroner.
Enda en dagmulkt
Og så det siste kravet om dagmulkt: 2000 kroner pr. dag for manglende FDV-dokumentasjon.
Ifølge retten mente Vegvesenet i sin prosedyre at kravet ikke var knyttet til manglende FDV-dokumentasjon. Uansett virker hele framstillingen av dagmulktkravet å ha vært såpass kryptisk at retten sliter med å finne ut hva som menes: «For retten fremsto det imidlertid noe uklart hvilken manglende dokumentasjon dagmulktkravet var knyttet til. (...) Det kan synes som at SVV sitt dagmulktkrav er knyttet til manglende dokumentasjon for A-nota.»
Retten viser til sin tidligere konklusjon om at dokumentasjonen for A-notaene ikke mangler. Vegvesenet vinner ikke fram med sitt krav på 964.000 kroner i dagmulkt.
Totalt: 23 millioner pluss pluss...
Så da ble det slik: vegvesenet må betale vel 18,2 millioner til Veidekke, samt snaue 400.000 i lønns- og prisstigning. I tillegg kommer merverdiavgift samt forsinkelsesrenter av totalt nesten fire millioner kroner.
Veidekke vant saken fullstendig både i hovedsøksmålet og i motsøksmålet, og staten ved Samferdselsdepartementet skal dekke Veidekkes sakskostnader med 3.977.063 kroner og 50 øre, med tillegg av rettsgebyr.
Og dessuten dømmes staten v/Samferdselsdepartementet til å dekke det offentliges utgifter til fagkyndige meddommere.
Dommen er avsagt 20. april i år, og ankefrist er en måned.
