Anklager om kuppforsøk i Bolivia – militærkjøretøyer ha kjørt inn i regjeringspalasset
Et kuppforsøk pågår i Bolivia, sier en minister ved presidentens kontor etter at soldater og stridsvogner dukket opp utenfor regjeringspalasset i La Paz.
Bolivias nåværende president Luis Arce ber om at «demokratiet respekteres».
Han fordømmer det han kaller en uautorisert utplassering av militære styrker i den bolivianske hovedstaden onsdag.
Stridsvogner kjører inn
Reuters siterer øyenvitner på at stridsvogner har kjørt inn i regjeringsbygget, og at soldater går inn.
Nyhetsbyrået AP skriver at bilder sendt på boliviansk TV, viser stridsvogner som dundrer gjennom dørene i regjeringsbygget.
Hærsjef Juan Jose Zuniga at det blir en ny regjering, men at «vi inntil videre anerkjenner presidenten», melder nyhetsbyrået Reuters.
– De tre lederne for våre væpnede styrker har kommet sammen for å uttrykke vår misnøye. Det blir en ny regjering, ting vil definitivt endre seg, men landet vårt kan ikke fortsette i dette sporet mer, sier Zuniga til en lokal TV-stasjon.
– Kuppforsøk
Maria Nela Prada, som er minister i presidentens regjering, omtaler det som et kuppforsøk.
– Folket er på alerten og klare for å forsvare demokratiet, sier hun til den lokale TV-stasjonen Red Uno ifølge AP.
Bolivias tidligere president Evo Morales anklager Zuniga for å forsøke å kuppe makten.
Fordømmelse fra naboland
Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) fordømmer hendelsene i Bolivia, sier leder Luis Almagro i en uttalelse gjengitt av Reuters. Han sier videre at hæren må adlyde landets legitimt valgte styre.
Morales tar til orde for generalstreik og til å blokkere veier.
– Vi vil ikke tillate at militæret angriper demokratiet og skremmer folket, sier Morales. Han har offentlig brutt med president Arce, men de to kommer fra samme sosialistbevegelse.
Amerikanske myndigheter: Ingen sikkerhetsrisiko etter droneobservasjoner
De mange meldingene om mystiske droneobservasjoner i deler av det nordøstlige USA utgjør ingen sikkerhetstrussel, ifølge flere amerikanske myndighetsorganer.
– Vi har ikke identifisert noe uregelmessig og anser ikke aktiviteten til nå som en trussel mot den nasjonale sikkerheten eller allmennsikkerheten i luftrommet over New Jersey eller andre delstater i nordøst, het det i en felles uttalelse tirsdag. Den kom fra USAs departement for innenriks sikkerhet, forsvarsdepartementet, FBI og luftfartstilsynet FAA.
Ifølge organene er det mindre enn 100 av de mer enn 5000 droneobservasjonene som er gjort, som krever videre undersøkelser. Også president Joe Biden har uttalt seg om saken. Han sier at det «tilsynelatende ikke er noe galt».
– Det er mange droner som er autorisert. Vi følger dette tett, og så langt er det ingen tegn til noe farlig, sier Biden.
Mye oppmerksomhet
Observasjonene startet i midten av november og har fått stor oppmerksomhet i sosiale medier.
En Facebook-gruppe som er opprettet for å løse det angivelige dronemysteriet i New Jersey, har mer enn 75.000 medlemmer.
Biden-administrasjonen var ifølge en reporter fra politikknettstedet Punchbowl tirsdag ventet å ha en klassifisert orientering om saken med etterretningskomiteen i Representantenes hus.
Fly og stjerner
Myndighetene har sagt at det i de fleste tilfellene er fly og stjerner som blir observert. Tirsdagens uttalelse kom etter at påtroppende president Donald Trump ba myndighetene komme på banen med mer informasjon om saken.
– Vi ser at det er bekymring i mange lokalsamfunn. Vi har sendt avansert overvåkingsutstyr til regionen, og vi har sendt opptrente observatører, heter det i uttalelsen tirsdag.
Myndighetene oppfordrer Kongressen til å vedta lover som gir dem mer autoritet til å identifisere og håndtere truende droner.
Hjemreisen utsatt igjen for astronauter som sitter fast i rommet
To Nasa-astronauter som har sittet fast på Den internasjonale romstasjonen (ISS) siden i sommer, får forlenget oppholdet til mars eller april.
Astronautene Butch Wilmore og Suni Williams ble i juni de første som fløy med Boeings Starliner-fartøy, og etter planen skulle de til ISS på en åtte dager lang tur. Ferden gikk imidlertid ikke som planlagt, og i løpet av det første døgnet sviktet fem av de 28 framdriftsenhetene om bord.
Det oppsto også flere lekkasjer av helium, som brukes i framdriftssystemet. Nasa kunngjorde følgelig i august at hjemreise ville bli utsatt til februar 2025.
Tirsdag ble hjemreisen utsatt på ny. Årsaken er at prosessen med å få deres erstattere ut i rommet, er forsinket med mer enn en måned, ifølge Nasa.
Det skyldes at SpaceX trenger mer tid på å forberede en ny kapsel for ferd. Den oppskytingen vil nå skje tidligst i slutten av mars. Nasa foretrekker at mannskapenes opphold på romstasjonen overlapper. De fleste utstasjoneringene på ISS varer i seks måneder, og noen få varer i et helt år.
Bryne-medlemmene sa nei til VAR
Styret i den nyopprykkede eliteserieklubben Bryne ba årsmøtet om å si ja til VAR, men medlemmene vendte tommelen ned med klar margin.
Blant de 35 stemmeberettigede var det 22 nei-stemmer. 11 stemte for VAR, mens to stemte blankt.
Bryne sluttet seg dermed til klubbene som har vedtatt at de vil fjerne bruk av VAR i norsk fotball.
– Styret i Bryne FK ser på VAR som et viktig verktøy for å sikre rettferdighet og presisjon i fotballen. VAR brukes i dag i de fleste store ligaer og internasjonale turneringer, og vi mener at norsk fotball må følge denne utviklingen for å opprettholde vår posisjon i den internasjonale fotballfamilien, står det i styrets innstilling til det ekstraordinære årsmøtet tirsdag.
Styret uttrykte samtidig forståelse for medlemmers skepsis til VAR, særlig fordi bruken av teknologi kan påvirke den spontane gleden ved scoringer.
Naturpanelet: Enorme kostnader ved klimaendringer og miljøødeleggelser
Økonomisk aktivitet har enorme kostnader for miljøet som ofte ignoreres, ifølge en ny rapport fra FNs naturpanel.
Rapporten handler om samspillet mellom tap av natur, global oppvarming, mattrygghet, tilgang på vann og andre miljøutfordringer.
Forskerne og ekspertene bak rapporten advarer om forsøk på å løse én utfordring isolert. Da kan løsningsforsøkene forverre andre kriser.
Ofte blir økonomiske skadevirkninger av miljøødeleggelse ignorert. I rapporten anslås kostnadene som følge av utilsiktede ringvirkninger av klimautslipp, jordbruk og fiskeri rundt om i verden. De antas å ligge på mellom 10 og 25 tusen milliarder dollar per år.
Det tilsvarer mellom 110 og 280 tusen milliarder kroner.
Av alle truede økosystemer i verden er tropiske korallrev blant de mest utsatte. En stor del av korallene kan dø etter hvert som temperaturen i havet stiger.
I rapporten anslås det at levende korallrev kan være borte om mellom ti og femti år som følge av global oppvarming, overfiske og forurensing.
Forskere og eksperter har jobbet med rapporten i flere år, og den ble lansert på et møte for Naturpanelet i Namibia tirsdag. Et sammendrag av rapporten var da blitt godkjent av representanter for nesten 150 land.
USA: Flere hundre nordkoreanere drept eller såret i kamper i Kursk-regionen
Flere hundre nordkoreanske soldater er drept eller såret i kamper med ukrainske styrker i Kursk-regionen i Russland, ifølge en amerikansk militærkilde.
Meldingen er ikke bekreftet fra annet hold, men ukrainske myndigheter sa mandag at landets styrker hadde drept eller såret minst 30 nordkoreanere i den russiske grenseregionen.
– Flere hundre er vårt siste estimat for Nord-Koreas tap, sier en kilde som beskrives som en høytstående person i militæret, til AFP. Både AFP, Reuters og AP har fått opplysninger om USAs anslag tirsdag.
Videre heter det at anslaget inkluderer «alt fra lettere skader til å bli drept i strid», og at soldatene er av alle militære grader.
– Disse er ikke krigserfarne soldater. De har ikke vært i strid før, sier tjenestepersonen, som sier dette bidrar til tapene.
Kjemper langs fronten
Kursk-regionen grenser til det nordøstre Ukraina, og ukrainske styrker har siden august hatt en offensiv gående der.
Ifølge Ukrainas forsvarssjef Oleksandr Syrskyj har nordkoreanske soldater vært sentrale i en «intensiv offensiv» i Kursk over flere dager.
Det hvite hus og Pentagon opplyste mandag at de nordkoreanske soldatene som har kjempet ved fronten, stort sett har bidratt som infanteristyrker. De har angivelig kjempet side om side med russiske soldater, men også i enkelte tilfeller på egen hånd.
Nyhetsbyrået AP får opplyst av en ikke navngitt tjenesteperson at Russland har klart å gjenerobre rundt 20 prosent av områdene i Kursk som Ukraina først tok kontroll over. Videre heter det at det vil være mulig for Ukraina å holde stand der en stund, men at dette vil avhenge av hvordan resten av krigen går, inkludert de ukrainske angrepene med langdistanseraketter.
Styrket forhold
Nord-Korea og Russland har styrket sitt militære forhold siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022.
USA og Sør-Korea har tidligere anslått at Nord-Korea har sendt over 10.000 soldater til Kursk-regionen. Verken Russland eller Nord-Korea har bekreftet det.
En forsvarspakt mellom de to som ble inngått i juni, trådte i kraft tidligere i desember. Analytikere tror at Nord-Koreas leder Kim Jong-un i bytte mot utstasjoneringen ønsker avansert teknologi fra Russland og å gi sine styrker kamperfaring.
Noe flere kongeørnunger enn året før
Det er registrert 46 vellykkede hekkinger blant kongeørn og 58 unger i Norge i år, som er to flere hekkinger og åtte flere unger enn året før.
Det har vært stabilt forholdsvis lav ungeproduksjon de siste årene, skriver Rovdata.
Overvåkingen av kongeørn skjer på to måter: En utstrakt, sporadisk kartlegging av hekkende par over hele landet, samt en årlig, intensiv overvåking i tolv utvalgte områder over hele landet. Tallene som presenteres nå, er fra den intensive overvåkingen.
Honda og Nissan vurderer å slå seg sammen
De japanske bilgigantene Honda Motor og Nissan Motor skal starte samtaler om en fusjon. Målet er å konkurrere bedre mot Tesla og andre elbilprodusenter.
Det er den japanske finansavisen Nikkei som melder om samtalene i sin onsdagsutgave. Nissan-aksjen skjøt i været på børsen i Tokyo etter oppslagene. I den tidlige handelen var aksjen opp hele 21 prosent. Samtidig hadde Honda-aksjen falt med 1,3 prosent, mens Mitsubishi, der Nissan har andeler, hadde steget med 14 prosent.
Selskapene ser for seg å etablere et felles holdingselskap og vil snart undertegne en intensjonsavtale for den nye enheten, ifølge Tokyo-avisen. Honda bekrefter at selskapene snakker om en fusjon.
– Vi diskuterer mulighetene for samarbeid mellom Honda og Nissan i framtiden, i et bredt utvalg felter og på forskjellige områder. De mulighetene inkluderer de siste medierapportene, men ingenting er avgjort, sier en ikke navngitt Honda-talsperson til nyhetsbyrået AFP.
Honda og Nissan vil også vurdere å ta med Mitsubishi Motors, hvor Nissan er største aksjonær, i holdingselskapet. Dermed kan de skape en av verdens største bilgrupper.
Honda og Nissan – Japans nest største og tredje største bilprodusenter etter rivalen Toyota – styrket båndene i mars da de ble enige om å utforske et strategisk partnerskap innen elektriske kjøretøy.
Analytikere sa da at trekket var rettet mot kinesiske konkurrenter som BYD, som har fått et forsprang på elbiler, mens japanske selskaper har sakket akterut ved å fokusere mer på hybridkjøretøy.
Norge og Færøyene enige om ny fiskeriavtale
Norge og Færøyene er enige om en ny avtale om norsk fiske i færøysk farvann, opplyser regjeringen.
– Norske fiskere har lange tradisjoner for å fiske i færøysk farvann, og avtalen med Færøyene er viktig for oss. Det er bra at vi har fått på plass en avtale med fiskemuligheter også i 2025, sier fiskeri- og havneminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i en pressemelding.
Som følge av nedgang i torskekvoten og hysekvoten i Barentshavet, innebærer avtalen for 2025 en reduksjon i kvotenivået fra 2024-avtalen.
Norges kvote på makrell i færøysk vann vil i 2025 være på 5.150 tonn kontra 6.600 i år.
Kvoten på lange/blålange blir redusert med 100 tonn til 2.500 tonn, mens kvoten på brosme øker med 100 tonn til 1.400 tonn. Norges kvote på 600 tonn andre arter som bifangst, blir videreført.
Færøyenes kvote på torsk i norske farvann reduseres fra 4.345 tonn til 3.910 tonn.
Kvoten på 980 tonn hyse, 500 sei og 400 tonn andre arter som bifangst, blir videreført.
Fire soldater pågrepet i Ukraina – anklages for å ha spionert på F-16-fly
Ukrainske myndigheter har pågrepet fire soldater som anklages for å ha rapportert til Russland om bevegelsene til landets F-16-kampfly.
Det opplyser påtalemyndigheten i Kyiv tirsdag.
Hovedmistenkte skal være en soldat med prorussiske overbevisninger som rekrutterte tre medsoldater til å samle informasjon om flyene ved å late som om de jobbet for innenlandsk etterretning.
Den innenlandske etterretningstjenesten SBU opplyser at et nettverk av tolv personer var involvert, hvorav noen hadde desertert fra militærtjeneste.
Plasseringen av de amerikanskproduserte F-16-flyene og hvor de settes inn, er en viktig statshemmelighet i Ukraina. Det har vært gjentatte russiske angrep på ukrainske flybaser som huser flyene.
Russisk regimekritiker avviser at hans mor er blitt forgiftet
Putin-kritikeren Vladimir Kara-Murza avviser at hans mor er blitt forgiftet i Tyskland.
En talsperson for politiet opplyste tirsdag at en tysk-russisk kvinne var innlagt på sykehus og at hun selv trodde at hunne kunne ha blitt forgiftet.
Nyhetsmagasinet Der Spiegel var blant dem som meldte at kvinnen er nær slektning av Kara-Murza. Den russiske regimekritikeren rykket imidlertid raskt ut og dementerte.
– Tusen takk til alle for deres omtanke og varme ord. Mor er riktignok på sykehus i Berlin, men mistankene om forgiftning og hjerteinfarkt har vist seg å være feilaktige, takk Gud, skrev han på Telegram.
Kara-Murza er blant 16 russiske opposisjonelle og utenlandske statsborgere som i august ble frigitt i en stor fangeutveksling mellom Russland og flere vestlige land.