Havforskere vil gi råd om hvordan oppdrettsanlegg påvirker fiskeressurser i nord, men mangler penger til å forske øst i Finnmark.

Nå ber ordfører Tor-Erik Labahå (Sp) i Vardø om at statlige myndigheter kommer på banen med penger, skriver NRK.

NRK har vært med om bord på forskningsfartøyet «Prinsesse Ingrid Alexandra» i Langfjorden i Loppa kommune.

– En viktig del av forskningen er å overvåke kysttorsk og skrei i fjorden for å finne ut hvordan de blir påvirket av lakseoppdrett, sier Pål Arne Bjørn i Havforskningsinstituttet (HI).

Han leder forskningsprosjektet som har som mål å dekke de viktigste fjordene i Troms og Finnmark, men instituttet mangler foreløpig penger til forskning lengst øst i Finnmark.

Forskerne kartlegger atferden til kysttorsken. En av måtene de gjør det på operere inn senere i buken på torsken slippe dem ut i fjorden igjen.

På fjordbunnen ligger det lyttebøyer som fanger opp signalene fra torsken. Dermed ser forskerne hvor deres beite- og leveområder er. Dette gir viktig kunnskap om hvor oppdrettsanlegg kan etableres.

USAs president Donald Trump holder smarttelefoner, datamaskiner og annen elektronikk utenfor i sitt nye tollregime, ifølge Bloomberg.

Det hjelper elektronikkgiganter som Apple og Samsung.

Den svært viktige databrikkeproduksjonen på Taiwan ble også holdt utenfor tollregimet som Trump kunngjorde for halvannen uke siden, men onsdag satte på pause i 90 dager.

Taiwanske TSMC er en helt sentral leverandør for selskaper som Apple og Nvidia, og planer om å etablere produksjon av avanserte databrikker i USA er ennå et stykke fra å bli realisert.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 0 og 1 på natten vil strømprisen der ligge på 61,8 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 59,1 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 7,8 øre, i Nord-Norge blir den 1,3 øre, og i Vest-Norge blir den 45,4 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 99,7 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 12 og 13 i Nord-Norge, da på 0,09 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,4 øre, Sørvest-Norge 1,5 øre, Midt-Norge 1,1 øre og Vest-Norge 1,6 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 73,9 øre per kWh og -2,9 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 43,3 øre per kWh og -36,7 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Nordmenn kan nyte usedvanlig lave strømregninger for mars i år. Fornybar Norge peker på den tidlige våren som årsak.

– Strømregningene for mars byr på gledelige nyheter for folk over hele Norge. Vårens tidligste ankomst og mye nedbør gjorde at strømprisene stupte. I tillegg førte mildværet til at folk brukte mindre strøm på oppvarming, sier Bård Standal, nestleder i Fornybar Norge.

Bransjeorganisasjonen Fornybar Norge lager månedlig en strømprisindeks der de beregner den gjennomsnittlige strømregningen for husholdningene.

Laveste mars-regning på mange år

Strømprisindeksen i mars viser blant annet at en gjennomsnittlig husstand i Oslo kan forvente å få en strømregning for mars som ligger på rundt 1880 kroner etter strømstøtte.

Det er det laveste for en mars-måned siden 2020, og det er 26 prosent lavere enn regningen for februar.

Det samme gjelder for nesten hele Norge, med unntak av Midt-Norge. Likevel, kan husstander i Midt-Norge forvente en strømregning som er lavere for denne måneden siden 2022.

Tidlig vår gir lavere forbruk

Nedgangen i strømregningene skyldes at vårens tidlige ankomst fikk både strømprisene og strømforbruket til å falle.

På landsbasis var det i snitt 2,6 grader varmere enn normalt i mars, og nedbørsmengdene var 40 prosent over normalen, ifølge Meteorologisk institutt.

Fint vær og mye sol har også hatt effekt på solkraftproduksjonen. I Tyskland, Europas største solkraftprodusent, ble solkraftproduksjonen mer enn doblet fra februar til mars.

– Vårsolen har ført til at solkraftproduksjonen har steget kraftig på kontinentet. Import av billig solkraft bidro til at Sør-Norge på enkelte dager fikk svært lave timespriser midt på dagen, sier Standal.

Mye vann i magasinene

Det har også kommet usedvanlig mye nedbør i Nord-Norge de siste månedene, og i seksmånedersperioden fra oktober og ut mars ble det satt ny nedbørsrekord i landsdelen.

Derfor er det nå høye vannstander i magasinene, som kan føre med flere gleder for strømregningene.

– Det er svært mye vann i magasinene til de norske vannkraftprodusentene nå, og det gjør at vi i stor grad er beskyttet mot prissmitte fra de landene vi er koblet sammen med på kontinentet, sier Standal.

I begynnelsen av april var fyllingsgraden i de norske vannmagasinene på 47,9 prosent, viser tall fra NVE. Dette er det nest høyeste nivået for denne tiden av året siden 1995, da målingene begynte.

– I mars var faktisk strømprisene i Tyskland, Nederland og England omtrent dobbelt så høye som i Sør-Norge, legger Standal til.

Verdens helseorganisasjon (WHO) melder om at det er oppnådd enighet prinsippene for en global pandemiavtale.

Avtalen har blitt forhandlet om i tre år, og nå er en prinsippavtale klar, sier en av lederne for forhandlingsutvalget til AFP.

– Vi har en prinsippavtale, og den endelige avtalen må godkjennes av de ulike medlemslandene, sier Anne-Claire Amprou, som også representerer Frankrike i WHO.

Det var et mål å vedta pandemiavtalen på WHOs årsmøte i fjor, men medlemslandene ble ikke enige innen da.

Avtalen skal ta sikte på hindre det verdensomspennende kaoset som oppsto i forbindelse med koronapandemien og sørge for at alle land skal få beskyttelsesutstyr, medisiner og vaksiner innen rimelig tid, ble det sagt i fjor.

Senterpartiet beskylder regjeringen for å ville innføre en «sentraliseringsavgift», og sier nei til forslaget om avgift på bygging på ubebygde arealer.

– Det blir dyrere å bygge bolig, for eksempel for det unge paret som drømmer om å bygge seg en bolig på en tomt i for eksempel i Valdres. Da skal staten ha en egen avgift på det, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

Nå setter Senterpartiet foten ned. De vil ikke akseptere forslaget fra regjeringen i Klimameldingen om å innføre en avgift på bygging på areal som ikke allerede er bygget ut.

Vedum kommer med flere eksempler på folk som kan bli rammet:

– Hvis du har lyst til å bygge deg en hytte. Eller hvis du er en gründer som skal ha et næringsareal.

Han viser til at vi allerede har plan- og bygningsloven som regulerer hvor man kan bygge ut.

– Man trenger ingen egen statlig avgift for det, sier han.

– Distriktsfiendtlig

Forslaget fra regjeringen går ut på at man skal «utrede en avgift på klimagassutslipp fra irreversible arealbruksendringer».

– Aps tiltak kan høres tilforlatelig ut, men enhver utbygging er irreversibel, så dette vil ramme hus-, hytte- og næringsbygging, sier kommunalpolitisk talsperson Heidi Greni i Senterpartiet.

Hun mener Arbeiderpartiet legger opp til en avgiftspolitikk for sentralisering.

– I store deler av distriktene må man ta noen bergknauser eller andre ubrukte områder for å utvikle lokalsamfunnene våre. En slik sentraliseringsavgift er distriktsfiendtlig, sier hun.

– Helt galt

Greni viser til at det i mange sentrale strøk allerede er bygget ut store areal, noe som gir fleksibilitet for boligbygging og næringsutvikling.

– Hvorfor skal det være dyrere å bygge ny industri eller en ny bolig i en del av landet som er lite bygd ut, spør hun.

Hun sier at Senterpartiet selvsagt vil ta vare på naturen og bruke arealene fornuftig.

– Men folk som ønsker å bosette seg utenfor Oslo, ønsker gjerne en hage og muligheten til å sette opp en garasje eller et uthus. Å legge en ny statlig avgift på det mener jeg er helt galt.

Klimaministeren: – Blir ikke priset

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– Hovedpoenget her er jo at nedbygging av natur kan føre til klimagassutslipp. Dette er klimagassutslipp som ikke er priset på noen som helst måte i dag, i motsetning til utslipp i industrien, i transportsektoren og andre utslipp. Der er det en pris på utslippene for å motivere til at vi skal redusere dem, sier han til NTB. Klimaministeren understreker at avgiften både skal gjelde i byene og i distriktene.

– Alle tonn CO2 er like viktige og har samme verdi. Men sånn som vi setter prisene på utslipp i dag, så er det altså sånn at nedbygging av natur, det blir ikke priset i det hele tatt, sier han.

– Poenget er jo ikke at du ikke skal kunne bygge et hus eller hytte i framtiden, men å gi en motivasjon til å velge de rette arealene og de rette løsningene når du gjør det. I dag er det ingen sånn motivasjon i det hele tatt.

Del av nye klimamål

Han avviser at en avgift vil kunne ramme skjevt i distriktene.

– I distriktene har det også mye å si hvilke områder du bygger på. Om du bygger på myr eller på andre områder, det har stor påvirkning på miljøet vårt. Så også i distriktene bør man jo ha god motivasjon for å velge de rette områdene, sier Bjelland Eriksen.

Han opplyser at regjeringen vil utrede saken så fort som mulig.

Regjeringens klimamelding ble lagt fram torsdag og staker ut kursen for klimapolitikken fram til 2035.

I tillegg til forslaget om å utrede arealavgift, inneholder den blant annet et nytt mål om å kutte klimagassutslippene med minst 70–75 prosent. Regjeringen slår også fast at de vil kjøpe utslippskvoter i utlandet for å nå målene.

Meldingen skal nå til behandling i Stortinget.

Irlands datatilsyn skal føre tilsyn med X' KI-modell Grok på vegne av EU. De mistenker at tjenesten bruker personlig informasjon fra europeiske borgere.

– Formålet med undersøkelsen er å finne ut om personlig informasjon brukes lovlig til å trene språkmodellene til Grok, skriver det irske datatilsynet i en uttalelse.

Grok er navnet på KI-tjenesten til det sosiale mediet X, tidligere Twitter, som ledes av Elon Musk.

Irlands datatilsyn skal undersøke om KI-modellene trenes i tråd med den europeiske personvernforordningen (GDPR).

I fjor startet tilsynet tilsvarende undersøkelser av X, men henla saken da X gikk med på å stanse bruken av slik informasjon. Etter dette har de fortsatt å utvikle KI-modellene sine.

Regjeringen foreslår å etablere et eget tungtrafikkfelt på E18 mellom Asker og Holmen, samt et samkjøringsfelt for elbiler med minst to personer mellom Holmen og Sandvika.

Tiltakene er ment å bedre trafikkflyten vest for Oslo etter stengingen av Ring 1.

– Stengingen av Ring 1 har gitt store utfordringer for trafikkavviklingen vest for Oslo. Sammen med Statens vegvesen har vi jobbet med å finne løsninger som kan bedre situasjonen, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i en pressemelding.

Statens vegvesen anbefaler å etablere et tungtrafikkfelt for busser og lastebiler over 7,5 tonn på en tre kilometer lang strekning mellom Asker og Holmen. Feltet skal ha en fartsgrense på 60 km/t i morgenrushet og 80 resten av døgnet.

Mellom Holmen og Sandvika, der kollektivfeltet er for smalt, foreslås det å teste ut samkjøringsfelt for elbiler med to eller flere passasjerer på en 3,4 kilometer lang strekning.

Forslagene vil bli sendt på høring etter påske, og de nye kjørefeltene skal etter planen åpnes for trafikk allerede sommeren 2025.

Sverige ligger ikke an til å nå klimamålene som er satt fram mot 2045, ifølge en rapport. Den svenske regjeringen vedgår at det trengs flere klimatiltak.

Det er Naturvårdsverket som i sin årlige rapport til den svenske regjeringen slår fast at målene glipper. Sverige ligger ikke an til å nå de som er satt for 2030, 2040 eller 2045, ifølge etaten.

– Regjeringen arbeider med flere tiltak for å forbedre Sveriges forutsetninger for å nå EU-målene, skriver landets klima- og miljøminister Romina Pourmokhtari i en tekstmelding til TT.

Hun nevner ikke hvilke tiltak dette kan innebære.

Rapporten viser at Sverige blant annet ligger langt unna klimamålet knyttet til skog og mark, noe som først og fremst skyldes lavere skogvekst. Også i transportsektoren er avstanden mellom målet for utslippsreduksjon og det nåværende utslippsnivået stort.

Bindende krav om å kutte utslippene av klimagasser til netto null i 2050 ble vedtatt i FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) fredag.

Forhandlingene har pågått i London og endte med at Saudi-Arabia ba om en avstemning, noe som er uvanlig, ifølge Sjøfartsdirektoratet.

Avstemningen endte med et klart flertall for regelverket.

Det nye regelverket stiller krav om hvor mye klimagasser som kan slippes ut. Kravene er bindende i internasjonal sjøfart mellom alle land som har tilsluttet seg regelverket, ifølge Klima- og miljødepartementet.

I tillegg innføres det en økonomisk ordning der skip som ikke oppfyller utslippskravene, må betale inn til et fond. Det antas at inntektene til fondet blir på 100 til 150 milliarder kroner i året.