Den amerikanske storavisa mener de sitter på opplysninger som viser at personsøkerne som skadet tusenvis og drepte minst 12 mennesker mandag er produsert på bestilling fra Israel.

The New York Times kaller fabrikken for «en moderne trojansk hest».

Søkerne skal ha blitt produsert på en fabrikk i Ungarn med formålet å ramme Hezbollah. Fabrikken skal være etablert av israelsk etterretning. 

Det eksplosive materialet skal ha vært plassert ved siden av batteriet i hver personsøker. Samtidig skal det ha blitt etablert to andre fabrikker som produserte ekte personsøkere for folk flest for å kamuflere operasjonen, ifølge New York Times’ kilder.

Israel har ikke kommentert påstandene som fremkommer i den amerikanske storavisen.

Ideen skal etterretningstjenesten ha fått etter at en Hezobollah-leder advarte mot bruken av vanlige mobiltelefoner og kalte dem israelske agenter.

Tirsdag eksploderte det igjen hos Hezbollah-aktivister i Libanon da hundrevis av walkietalkier eksploderte og tok livet av 20 personer i Libanon og skadet 450. Utstyret var merket med logoen til japanske Icom. Selskapet undersøker nå saken, skriver NTB.

Lørdag starter en historisk lisensfelling av ulv i Finnmark, med en kvote på fire dyr.

Lisensfellingsperioden varer fram til 31. mai 2025, melder Rovdyr.org som er drevet av organisasjonen Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.

Fellingsvedtaket er gjort av rovviltnemnda i Troms og Finnmark, men er påklaget og under behandling i Klima- og miljødepartementet. Inntil videre gjelder rovviltnemndas vedtak, opplyser Statsforvalteren.

Forrige gang rovviltnemnda i Troms og Finnmark vedtok lisensfelling av ulv i landets nordligste fylke var i 2012. Da ble vedtaket påklaget av flere organisasjoner, og miljøverndepartementet tok klagene til følge. Før det har det ikke vært lisensfelling av ulv i Finnmark siden ulven ble fredet på begynnelsen av 1970-tallet.

I fjor ble fem ulike ulver fra den finsk-russiske bestanden registrert i Sør-Varanger, mens en ny tispe er bekreftet i år. Rovviltnemnda skriver at fast tilhold av ulv i områder med reindrift ikke er i tråd med målsettingen om å ivareta både rovdyr og beitedyr.

Ifølge Rovbase.no ble 51 tamrein påvist tatt av ulv i Sør-Varanger i 2024. Mørketid, lite sporsnø og vanskelig terreng gjør dokumentasjon krevende, og mørketallene kan være store. I år er fire reinsdyr bekreftet tatt.

– Terrenget rundt Jarfjord, øst for Kirkenes, der ulv er påvist de siste månedene, er bratt, ufremkommelig og tett skogkledt, sier reineier og skadefellingsleder Svein Runar Ingebrigtsen til Rovdyr.org.

Norge følger selvsagt Svalbardtraktaten, heter det fra Utenriksdepartementet i Oslo etter at Russland anklager Norge og Nato for å ha militarisert Svalbard.

– Svalbard er en del av Norge og en del av Nato. Norske myndigheter opptrer selvfølgelig i tråd med Svalbardtraktaten, sier Mathias Rongved, pressevakt i norsk UD, i en kommentar sendt til NTB fredag kveld.

Det var i en kunngjøring fra det russiske utenriksdepartementet fredag ettermiddag at Russland anklaget Norge for å ha militarisert Svalbard i strid med traktaten.

– Svalbard blir i økende grad trukket inn i Norges militære og politiske planlegging, som involverer USA og Nato, het det fra russisk UD.

Russland viser til at det er etablert anlegg på Svalbard som har både sivil og militær funksjon, men uten å gå i detalj.

Russisk UD opplyser videre at de har gitt uttrykk for sin bekymring under et arbeidsmøte med Norges ambassadør i Moskva, Robert Kvile.

I fjor var det nesten ti ganger så mange meslingtilfeller i Europa som året før, viser tall fra Det europeiske smittevernbyrået (ECDC).

I fjor ble det registrert 32.265 tilfeller av meslinger i de totalt 30 landene som er omfattet av EU eller EØS, opplyser ECDC i en pressemelding fredag.

Det er nær ti ganger så mange som i 2023, da det ble registrert 3973 tilfeller.

Ifølge ECDC var det nær 90 prosent av dem som ble diagnostisert med meslinger i fjor, som ikke hadde tatt vaksine mot den smittsomme sykdommen.

Meslinger er en svært smittsom virussykdom som gir feber, utslett og luftveisinfeksjon. Den kan føre til alvorlige komplikasjoner, som lungebetennelse og hjernebetennelse.

Barn mest utsatt

– Vaksinasjon er en solidaritetshandling. Når vi beskytter oss selv, beskytter vi også andre. Vi må kunne forebygge det som kan forebygges. Det er avgjørende at vi styrker innsatsen for å komme videre, redde liv og gjøre meslinger til en sykdom fra fortiden, sier ECDC-direktør Pamela Rendi-Wagner.

Byrået påpeker at barn under ett år, som er for unge til å vaksineres, betaler den høyeste prisen ettersom en opphopning av ubeskyttede befolkningsgrupper fortsetter å bidra til spredningen av meslinger.

ECDC oppfordrer foreldre som ikke er vaksinert, til å sjekke seg selv og barnas vaksinasjonsstatus – og å få oppfriskningsdoser om nødvendig.

Dobling, ifølge WHO

Torsdag meldte nyhetsbyrået Reuters om en analyse fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs barnefond Unicef, som viste at antallet registrerte meslingtilfeller har nådd det høyeste nivået i Europa-regionen på 25 år, og at det doblet seg fra 2023 til 2024.

Europa-regionen i WHO består av 53 land og omfatter ikke bare europeiske land slik ECDC-statistikken gjør. Også en rekke land i Sentral-Asia er med i statistikken.

Det var totalt 127.350 registrerte tilfeller i de 53 landene, og av disse utgjorde barn under fem år mer enn 40 prosent.

– Meslinger er tilbake, og det er en vekker. Uten høy vaksinasjonsdekning er det ingen sikkerhet for helsen, sa Hans Henri P. Kluge, WHOs regiondirektør for Europa.

Russland ber ukrainske styrker overgi seg i russiske Kursk, og president Vladimir Putin sier at soldatene vil være trygge dersom de legger ned våpnene.

Putins løfte ble fremsatt i det russiske sikkerhetsrådet fredag ettermiddag, etter at USAs president Donald Trump ba Russland spare de ukrainske soldatenes liv.

– Vi har sympati med president Trumps oppfordring, sa Putin i uttalelser som ble kringkastet på russisk TV.

– Hvis de legger ned sine våpen og overgir seg, er de garantert liv og verdig behandling, tilføyde Putin.

Han ba videre Ukrainas lederskap om å beordre hæren til å overgi seg.

– Svært vanskelig

President Volodymyr Zelenskyj erkjente tidligere fredag at situasjonen er svært vanskelig for de ukrainske soldatene som skal være omringet i den russiske Kursk-regionen.

– Situasjonen i Kursk er åpenbart veldig vanskelig, sa Zelenskyj til pressen i Kyiv.

En ukrainsk tilbaketrekning fra Kursk vil ifølge eksperter frata Ukraina et viktig kort i framtidige forhandlinger om våpenhvile og en fredsavtale.

Tvunget på retrett

Ukrainske styrker rykket inn i Kursk fylke i august i fjor, men er den siste tiden tvunget på retrett av russiske styrker.

Ifølge Zelenskyj har de ukrainske soldatene oppnådd sine mål med operasjonen i Kursk. Ett av målene var ifølge ham å svekke russerne langs fronten i Øst-Ukraina, særlig ved Pokrovsk i Donetsk fylke.

– Situasjonen i Pokrovsk-sektoren er nå stabil, og det vil bli svært vanskelig for dem å okkupere Pokrovsk på nytt, sa han.

Omringet

Russland hevder at de gjenværende ukrainske styrkene der nå er omringet, og det samme gjorde USAs president Donald Trump fredag.

– Tusenvis av ukrainske soldater er i dette øyeblikk fullstendig omringet av den russiske hæren og i en svært dårlig og sårbar posisjon, skrev han på Truth Social.

– Jeg har innstendig bedt president Putin om at livet deres må bli spart. Dette ville være en forferdelig massakre, en som vi ikke er sett siden andre verdenskrig, fortsatte han.

Nekter

Den ukrainske militærledelsen nekter imidlertid for at soldatene i Kursk er omringet av russiske styrker.

– Det foreligger ingen fare for at våre enheter blir omringet, het det i en kunngjøring fra den ukrainske generalstaben fredag.

Fredag kom en rapport fra FNs uavhengige undersøkelseskommisjon som slo fast at Russland har begått forbrytelser mot menneskeheten i Ukraina.

FN-granskerne har blant annet etterforsket en rekke rapporter om at russiske soldater har drept eller såret ukrainske soldater som har overgitt seg. Det er en krigsforbrytelse, slås det fast.

Guiden som skjøt mot en isbjørn på Svalbard i februar, handlet i nødverge, mener politiet. Sysselmesteren henlegger derfor saken.

– Saken er henlagt med begrunnelsen at det ikke er bevist noe straffbart, opplyser politiadvokat Elisabeth Fiksdal Knutsen hos Sysselmesteren til Svalbardposten.

Etterforskningen viser at det var en klar nødrettssituasjon, ifølge politiadvokaten.

Avisen beskriver en dramatisk situasjon da et turfølge ble overrasket av en isbjørn ved fangsthytta Fredheim, og skriver at en av guidene derfor løsnet rifleskudd mot isbjørnen.

Turfølget skal ha forlatt området og varslet politiet etter hendelsen, som fant sted 24. februar. Ifølge politiets undersøkelser er det ikke noe som tilsier at isbjørnen ble skadet av skuddene.

Isbjørn på Svalbard er beskyttet etter svalbardmiljøloven, blant annet ved at dersom isbjørn nærmer seg folk, skal man ta grep for å avverge angrep uten å skade eller avlive den.

Frp-leder Sylvi Listhaug ber statsminister Jonas Gahr Støre redegjøre for omfanget av kinesiske elbusser på norske veier og bussenes rolle i evakueringsplaner.

– Hvordan kan denne politikken være i tråd med målene i totalberedskapsmeldingen som skal gjøre Norge mindre sårbar, når dette i realiteten øker sårbarheten? spør Listhaug.

I et skriftlig spørsmål til Støre i Stortinget viser Listhaug til flere medieoppslag om at kinesiske elbusser potensielt kan fjernstyres fra Kina. Teknisk Ukeblad skrev denne uken at 90 prosent av de nye bussene som skal komme til Norge de neste årene, er kinesiske.

NRK meldte onsdag at 224 kinabusser er på vei til Oslo og Follo bare i år.

– Det fremstår utrolig naivt at kinesiske busser er en del av beredskapen i hovedstaden og andre store befolkningsområder. Fremskrittspartiet mener det kun bør kjøpes inn busser fra land Norge har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, skriver Listhaug i spørsmålet.

Ruter-sjefen sa onsdag at forklaringen er at europeiske leverandører ikke kan levere nok busser.

Fornybardirektivet splittet regjeringen. Energiminister Terje Aasland bekrefter at planen også er en prosess rundt fornybardirektivet av 2023.

I forrige uke sa Aasland (Ap) i Europautvalget, som er Stortingets organ for konsultasjon med regjeringen om EU og EØS, at «Ja, hensikten er jo det. Vi ønsker å implementere det regelverket som ligger i EU», skriver Klassekampen.

– Ja, det er riktig. Nå dreier det seg om at vi skal innføre 2018-direktivet, og så må vi ha en skikkelig prosess på 2023-direktivet, sier Aasland til Klassekampen.

Fornybardirektivet fra 2018 var ett av de tre direktivene som gjorde at Senterpartiet gikk ut av regjering tidligere i år.

Ifølge Parlamentarisk leder i Senterpartiet Marit Arnstad er 2023-versjonen av fornybardirektivet helt klart mer omfattende enn 2018-versjonen.

– Det vil legge større bånd på lokale myndigheters rett til å avgjøre om det skal bygges for eksempel vindkraft eller ikke, sier hun.

Til NTB sier energiministeren at regelverket regjeringen nå innfører, er bygningsenergidirektivet, energieffektivitetsdirektivet og fornybardirektivet.

– Dette var også det jeg redegjorde for i stortingets europautvalg. Ingen av disse direktivene handler om strømpris, kraftutveksling, Acer eller avgivelse av makt til EU. I den situasjonen med så stor ustabilitet i de europeiske kraftmarkedene som vi har nå, er det ikke aktuelt for Arbeiderpartiregjeringen å innføre markedsdirektivene i EUs ren energi-pakke. Dette gjelder også i neste stortingsperiode, sier han.

Politiet har registrert mer enn 50 hendelser av mistenkelig aktivitet under den to uker lange forsvarsøvelsen Joint Viking.

– Omtrent halvparten handler om droner. Mange av disse har kommet inn som tips fra publikum, sier Lars Linden, seksjonsleder for etterretning i Troms politidistrikt til Tv2.

Det er opprettet en straffesak for ulovlig fotografering, mens flere saker fortsatt er under etterforskning, ifølge Linden.

Øvelsen som blir arrangert annethvert år involverer over 10.000 soldater fra ni ulike nasjoner.

Ifølge talsperson for Forsvarets operative hovedkvarter, Jonny Karlsen, er utenlandsk etterretning interessert i samarbeidet mellom de allierte nasjonene.

– Det er selvfølgelig kapasiteter og personell som må skjermes, men vi vil også vise mest mulig for å avskrekke, forteller Karlsen.

Et forbud mot bruk av fossil gass på byggeplasser trer i kraft 1. juli, varsler regjeringen.

– Et forbud mot bruk av fossil gass er et viktig steg på veien mot utslippsfrie byggeplasser, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

I 2022 kom et forbud mot bruk av mineralolje til midlertidig byggvarme. Forbudet som skal tre i kraft 1. juli, omfatter også bruk av fossil gass til midlertidig oppvarming i byggeprosessen.

Det gis unntak for herding av plasstøpt betong og fasadeoppvarming de første to årene etter forbudet trer i kraft for at bransjen skal få tid til å omstille seg.

Det var stengt for togtrafikk på Vestfoldbanen mellom Drammen og Sande på grunn av signalfeil. Feilen er nå rettet, men det er fortsatt forsinkelser.

Trafikken er i gang igjen, men du må fortsatt regne med forsinkelser, opplyser Bane Nor.

Togene sto en tid som følge av feilen.

– Vi beklager ulempene dette har skapt, skriver de.