Vedfyring er koselig, men også dødelig. Vår mest hyggelige form for oppvarming, og for mange en oppslukende hobby som involverer motorsag, vedkløyver og vedstabling, har som biltrafikk en negativ påvirkning på luftkvaliteten.
Så mye at i en ny rapport Norsk Energi, sammen med forskere fra SINTEF har laget for Miljødirektorat, pekes det på at det kan være milliarder av helsekroner å spare ved å forsere utskifting av gamle vedovner og å innføre andre tiltak (se tiltakene lengre ned, red. anm.)
Problemet med vedfyring er ikke noe nytt. Allerede i 1998 ble det innført krav om såkalte rentbrennende ovner. Sintef hadde jobbet med ulike metoder for å redusere partikkelutslippene som sekundærforbrenning av røykgassen og med katalysator.
Det siste viste seg vanskelig, men sekundærforbrenning har siden spart miljøet for enorme mengder partikler.
- Se NO2-skyen over Oslo: Selv ikke de mest omfattende listene med tiltak vil være nok
Fra 10 til 2,5 gram
I dag er omtrent halvparten av norske ildsteder rentbrennende. Problemet er at et slikt ildsted nesten er evigvarende og det trengs en raskere utskifting av de ildstedene som er fra perioden mellom 1940 og 1997. De eldste er fredet av Riksantikvaren, men det er ikke så mange av dem og antageligvis benyttes de kun i mindre skala.
– Kravene som ble satt den gangen er at peisovnen, eller ovnen, må holde seg under 10 gram partikler per kilo tørr ved. I dag har ovnene blitt så optimalisert forbrenningsteknisk at de bedre ovnene på det norske markedet ligger ned mot 2.5 gram. Av de totale partikkelutslippene er rundt 98 prosent under 10 mikron (PM10) mens cirka 95 prosent er under 2,5 mikron (PM2,5). Altså det aller meste. Derfor utgjør slike utslipp et betydelig helseproblem i byer, sier forsker i Sintef energiforsking, Morten Seljeskog.
Oppmerksomheten rundt dette problemet har gjort at byrådet i Bergen har satt av 50 millioner kroner for å få byttet ut 10.000 gamle vedovner. Oslo har lenge hatt en støtte på mellom 3000 og 6000 kroner til de som bytter til rentbrennende ildsted.
Sintef-rapporten tar for seg seks ulike vedfyringstiltak som kan redusere utslippene av kortlevde klimadrivere fram mot 2050. En stor bonus er at tiltakene også har sterke positive helseeffekter.
Og det er nettopp raskere utskiftning av gamle vedovner som anses å ha størst effekt både på statens lommebok og folkehelsen i årene som kommer, ifølge rapporten.
Tiltaket "forsert utskifting av gamle vedovner til nyere og beste vedovner og pelletsovner" vil alene redusere helsekostnadene med over en milliard kroner innen 2025, ifølge rapporten.
De seks tiltakene er:
- Forsert utskiftning av eldre ovner til nyere ovner
- Forsert utskifting fra eldre ovner til nyere og de beste vedovnene og pelletsovnene
- Bedre fyringsteknikk for dem som har nyere vedovner
- Ettersyn og vedlikehold av nyere vedovner
- Elektrostatisk partikkelrensing av nyere vedovner
- Bedret regulering av trekk med røykgassvifte for nyere vedovner
Vet for lite
– De minste partiklene som kommer fra vedfyringen kan vi måle direkte. Det blir en kombinasjon av sot og kondenserte uforbrente hydrokarboner. Det vi vet for lite om er de sekundærreaksjoner som skjer i atmosfæren. Det er ofte kjemiske reaksjoner som skaper andre forbindelser som vi ser i sterkt forurensede byer som Beijing, sier han.
- Se oversikten: Her fyrer man mest med ved i Norge
Bør ha flere tiltak
Seljeskog peker på at miljøet ikke er på den sikre siden selv om man bytter ildstedet. Nye ovner med sekundærforbrenning stiller større krav til trekken og det kan være en god ide å installere en avtrekksvifte på pipa. Det vil gjøre at forbrenningen mer optimal i mer at den tiden man fyrer, samtidig som den gjør fyringen enklere. Men det må ikke bli for god trekk i pipa. Det kan resultere i at man mister litt av effekten som oppnås med sekundærforbrenningen fordi flammene kan trekkes lenger opp i pipeløpet.
– For mye trekk gjør at ildstedet oppfører seg mer som de gamle ovnene, derfor bør man ha en måte å regulere vifte på eller et spjeld, sier Seljeskog.
Filter og/eller røykgassvifte
– Et elektrostatisk filter vil også ha god effekt på partikkelutslippene. Dagens filterteknologi er kommet såpass langt at slike filtre kan redusere partikkelutslippet med rundt 60 prosent, et konservativt estimat basert på forsøksdata basert på Europeiske tester, sier Seljeskog.
– SINTEF anbefaler ikke elektrostatisk partikkelrensing til eldre ovner fordi for mye uforbrent danner belegg og reduserer virkningsgraden betydelig. Mange som har en gammel pipe bør også vurdere å rehabilitere pipeløpet, utdyper han.
Forbrenningslufttilførselen til en vedovn er styrt av skorsteinstrekken og åpningsgraden på ventiler på vedovnen. Luftbehovet varierer mye i løpet av forbrenningssyklusen. Bedret trekkregulering ved hjelp av røykgassvifte kan bidra til bedret forbrenning og dermed reduserte utslipp.
En vifte vil påvirke forbrenningsprosessen positivt, særlig i bygninger med gamle skorsteiner. 30 prosent anses som at realistisk anslag, basert på tilgjengelige måledata på hvor mye forbrenningsrelatert utslipp kan bli redusert med røykgassvifte.
Sintef tror også at det kan bli nødvendig å forby bruken av eldre ildsteder, enten permanent eller i perioder med dårlig luftkvalitet. Ikke ulikt hvordan man i Oslo og Bergen har hatt restriksjoner mot biler og dieselmotorer på enkelte dager.
Mer ut av veden
Seljeskog mener folk også bør ta i betrakting at de får mer ut av veden med en moderne rentbrennende ovn.
Virkningsgraden på eldre ovner før 1998, ligger gjerne på mellom 50 -65 prosent. De nye har opp mot 80 prosent virkningsgrad og det betyr at man får mer varme for hver kilo ved.
Økende problem
I følge seniorforsker Susana Lopez-Aparicio fra NILU – Norsk institutt for luftforskning så øker bruken av ved til oppvarming i Europa. Spesielt i Øst-Europa og i Hellas tar man i bruk den urgamle varmekilden på grunn av dårlig økonomi.
Også her i landet øker bruken av ved.
– I Norge står partikkelutslippet fra vedfyring for 40 prosent av det totale. Det er et høyt tall i seg selv, men også i forhold til andre land. I Oslo kan dette komme opp i hele 80 prosent. Mye av dette er det vi kaller sekundær fyring og kan kalles kosefyring. Det betyr ikke at dette er en liten utfordring. Litt avhengig av hvor kald vinteren er ligger forbruket i norske hus og hytter på over en million tonn ved, sier Lopez-Aparicio.
I Oslo og noen andre byer kan mellom 40 og 50 prosent av all partikkelforurensning komme fra vedfyring. Jo mindre partikler jo verre er det.
Mens biler bidrar mest med partikler som er mindre enn 10 µm så bidrar vedfyringen mest med de små under 2,5 µm. Partiklene kan være en stor belastning på lungene til folk.
Forurenser inne
Den store bekymringen for samfunnet er hvordan vedfyringen bidrar til partikkelforurensning utendørs, men mange burde også bekymre seg over forholdene inne.
– Mange gamle peiser forurenser ganske mye innendørs også ved at det siger ut røyk i rommet. Vi har en tendens til å tenke på ved som noe godt og miljøvennlig, men i forbrent form er det ofte vanskelig å kontrollere avgassene, sier hun.
Lopez-Aparicio tror ikke på fyringsforbud som enkelte andre land velger å gjennomføre på dager med høy luftforurensing. Hun mener heller vi bør intensivere utskiftningen av de gamle ildstedene.
Samtidig peker hun på at det er store huller i kunnskapen om vedbruken. Det er svært lett å vite hvordan strømforbruket endrer seg med temperaturen. Det er ikke like lett å se sammenhengen mellom vedbruk og temperatur.
– I vinter var det nok svært mange ildsteder som ikke ble tatt i bruk fordi utetemperaturen var så høy, men det er vanskelig å vite sikkert, sier hun.
- Mikrosensorer kan gi mer nøyaktige målinger: Luftforurensingen kan være verre enn vi tror
