Skrekkbildene av hvalen som døde med magen full av plastemballasje har fått manges øyne opp for hva plastemballasje på avveie kan forårsake.
Forskningsselskapet Norner Research as i Bamble i Telemark skal lede et prosjekt for utvikling av framtidas grønne plastemballasje. Prosjektet er kalt «FuturePack». Det handler om å unngå at plast havner i naturen.
Målet er å øke kompetansen og utvikle teknologi for produksjon og gjenvinning av både fossil og biobasert plastemballasje.
Administrerende direktør Tine Rørvik i Norner Research har stor tro på at prosjektet skal lykkes.
Bioplast og gjenvinning
– Alle de store merkevarene innen mat og emballasje er med. Det blir et viktig skritt i sirkulærøkonomien. God emballasje er nødvendig for holdbarhet og minske svinn. Samtidig må vi få fram emballasje som er lett resirkulerbar og inneholder høyere andel biobasert og gjenvunnet plast, sier Rørvik til Tekniske Ukeblad.
Det er ingen teknisk «quick fix», men i større grad snakk om å lage plastmaterialer som er lette å resirkulere, samt infrastruktur for å sørge for at plast ikke havner i naturen. Samarbeid mellom aktørene er viktig.
Bionedbrytbar plast har sin begrensning. Den er avhengig av luft og varme for å brytes ned.
Plastproblemet i vann løses dermed ikke med nedbrytbar plast.
- Dette systemet skal samle opp plast fra havet: Nå skal det testes i Nordsjøen
System og rutiner
– Vi må jobbe med system og rutiner som sikrer oppsamling og resirkulering, sier Rørvik.
Prosjektet er finansiert med 25 millioner kroner gjennom Forskningsrådets BIA-program (Brukerstyrt Innovasjons Arena) samt av bedriftene og institusjonene som deltar.
– Plast er et viktig emballasjemateriale på grunn av lav vekt og svært gode beskyttelsesegenskaper av matvarer i transport, butikk og hos forbruker. Mer bærekraftig emballasje betyr lavere CO2-utslipp, bedre ressursutnyttelse og mindre forsøpling, sier Rørvik.
Plast i næring
Ifølge Verdens naturfond (WWF) havner cirka 6,4 millioner tonn søppel i havet hvert år. Veldig mye er emballasje.
Det meste som havner i havet, det vil si cirka 70 prosent, synker til bunns, mens 15 prosent ender opp på strendene.
15 prosent flyter i havet og kan sammen med avfallet på bunnen ende opp i fisk og marine arter og gå inn i næringskjeden, og dermed også som menneskeføde.
- Nå kan det bli tvangssortering av plast- og matavfall: Norsk teknologi gjør tiltaket billigere og enklere
Industri og institutter
I FuturePack-prosjektet skal Norner samarbeid med forskningsinstituttene Nofima, Papir- og fiberinstituttet (PFI), Østfoldforskning og NTNU IKP. De har nøkkelkompetanse på blant annet omdanning av biomasse til råstoff for plast, emballering, mat, bærekraft-analyser, polymerteknologi, resirkulering og plastbearbeiding.
Grønt Punkt Norge drifter blant annet innsamling og gjenvinning av plastemballasje på vegne av norsk næringsliv.
– Vi ser et betydelig behov for å trappe opp utvikling av ny teknologi for å øke gjenvinning av den plastemballasjen som det i dag ikke finnes gode gjenvinningsløsninger for. Dette krever innsats på forskning og utvikling, sier Eirik Oland i Grønt Punkt Norge.
- Effektiv katalyse er hemmeligheten: Norsk patent kan gjøre plast til drivstoff
Flytter til plusshus
Norner-direktør Tine Rørvik er opptatt av å vise at bedriften tar miljøaspektet på alvor.
– Walk the talk, sier Rørvik.
Forskningsinstitusjonen skal derfor flytte inn i det som blir Norges første nyoppførte Powerhouse, det vil si en bygning som produserer mer energi enn den forbruker. Norner skal ha to laboratorier i bygget i tillegg til kontorer.
Får Rørvik det slik hun ønsker, skal deler av bygningen skal også fungere som et «levende laboratorium» for å prøve ut miljøvennlige bygningmaterialer.
– Vi håper å kunne bruke blant annet noe av fellesarealet til å vise fram og teste kompositter og materialer, sier Rørvik.
Norner har inngått en 20 års leiekontrakt for 2.500 kvadratmeter i Powerhouse Telemark. Byggestart på tomta ved Frednesbroen i Dokkveien i Porsgrunn er i september i år og innflytting i 2019. Snøhetta har tegnet det diamantformete bygget på totalt 6.000 kvadratmeter fordelt på 11 etasjer.
Norner ble etablert for 10 år siden, bygget opp av de ansatte på ruinene av innovasjonssenteret til Borealis. Det er nå 55 ansatte i Norner.
- Skal rense havet for plast: Ber oljeindustrien om hjelp
Eier og støttespiller
Thailandske SCG Chemicals kom inn som strategisk eier i desember 2014 og overtok alle aksjene i 2015. De lovet å satse på kompetanseoppbygging.
Selskapet er også kunde og har kjøpt lisens på en patentert teknologi for produksjon av plastråstoff for blant annet rørmaterialer.
– De står fullt og helt bak oss og gjør flyttingen til Powerhouse mulig. Der får vi mer effektive lokaler og verdens to første laboratorier i plusshus. Det har gitt de ansatte en ny boost, sier Rørvik.
Norner har sikret seg en tomt på samme side av elva og har planer om å bygge et testsenter i tillegg til laboratoriene i Powerhouse, i hovedsak drevet av fornybar energi, blant annet solceller.
– Vi vil bygge et katapultsenter der vi kan få med partnere og pilotere og teste ny teknologi og nye produkter. Det vil være med og bygge opp kompetanse og skape ny industri, sier Rørvik.
Norners foreløpige regnskapstall for 2016 viser en omsetning på rundt 83 millioner kroner og et overskudd på cirka 3,5 millioner kroner.
