Larvik: De lysende grønne pilene peker mot nord. Ved et enkelt tastetrykk endres pilene i det nordgående tunnelløpet til røde kryss. Samtidig blir den svarte plata utenfor tunnelmunningen gjort om til et trafikkskilt som leder all trafikk inn i sørgående tunnelløp. Noen minutter senere går en bom ned i hver ende av det nordgående løpet.
Det er sånn alt skal fungere dersom det oppstår problemer i et tunnelløp i den splitter nye Larvikstunnelen. All trafikk ledes bort fra problemløpet, og inn i det andre løpet, i løpet av kort tid.
– I motsetning til før skal det ikke være behov for mennesker på plassen for å styre trafikken, alt skal kunne fjernstyres fra Vegtrafikksentralen, forklarer Thomas Kirkhus, byggeleder for elektrodelen av prosjektet Bommestad - Sky.
Automatisk deteksjon
Larvikstunnelen er en del av den nye E18-strekningen fra Bommestad til Sky i Larvik. Strekningen er om lag syv kilometer lang, og siste del av den nye ny firefelts motorveien gjennom Vestfold.
Traseen består av to tunneler på 2,8 og 1,1 kilometer, samt den 570 meter lange Farrisbrua. All konstruksjoner er topp moderne.
Om det er brann, gasslekkasje eller en bil med motorstopp som er årsaken til at et løp må stenges, ligger alt til rette for effektiv og god håndtering av problemene inne i de to tunnelene.
I Larvikstunnelen, som er den lengste, fanges hendelser opp av de drøyt 100 kameraene som er montert opp. Og et gassdetekteringssystem varsler dersom det skulle oppstå gasslekkasje i tunnelen.
– Systemene fungerer automatisk, og varsler av seg selv dersom det oppstår en situasjon, forteller Kirkhus.
Høyteknologisk tunnel
Når Teknisk Ukeblad er med inn i Larvikstunnelen, er det kort tid før tunnelen åpnes for trafikk.
Alt byggearbeid er ferdig, så nå gjenstår det bare en siste test av alle de tekniske systemene. Men de er det ikke få av.
– I og utenfor Larvikstunnelen har vi 100 kameraer, 105 skilt, 2500 lysarmaturer, 10 bommer og cirka 250 kjørefeltsignaler, forteller Kirkhus.
Til sammen er systemene med på å gjøre tunnelen til en av landets mest høyteknologiske tunneler.
– I tillegg til automatisk styring fra Vegtrafikksentralen, har vi et bunnpunkt i tunnelen, seks meter under havoverflaten, hvor vi har pumpesystem og drensbasseng, samt styring og overvåkning av vann og brann, sier han.
På sikkerhetstoppen
Målet er at all teknologien i tunnelen skal være med på å gjøre den til en av landets sikreste tunneler.
.png){kind=logo}
– Om det oppstår brann i et av tunnelløpene kan de som befinner seg inne i det brennende løpet finne rømningstunneler over i det andre løpet for hver 250 meter, forteller Kirkhus.
Akkurat som i alle landets tunneler er det selvredningsprinsippet som gjelder dersom det oppstår brann inne i tunnelen.
– Dette betyr at de som oppholder seg i tunnelen selv er ansvarlige for å komme seg ut, sier Kirkhus.
For å gjøre dette så enkelt som mulig for de det gjelder, er det montert opp ledelys med korte mellomrom på veggene i begge løpene. I tillegg til det er det montert opp lysslynger rundt dørene til redningsrommene så de skal være enkle å se, selv i tett røyk.
Forventer fler
Larvikstunnelen er en av de første i landet med et så stort omfang av teknologi, men Gert Albrecht, tunnelkoordinator i region Sør, er sikker på at det ikke er lenge før vi vil se høyteknologiske tunneler landet rundt.
– Her i regionen har regionsdirektøren gått ut og sagt at alle fremtidige tunneler i regionen skal bygges med samme teknologi som Larvikstunnelen. Det samme er jeg sikker på at gjelder i og rundt alle de store byene her i landet, jeg tror alle fremtidige tunneler av en viss størrelse vil bygges på samme måten, sier han.
Albrecht forteller at teknologi som den i Larvikstunnelen vil ha stor betydning for sikkerheten i tunneler både ved større og mindre hendelser.
– Når du kan fjernstyre tunnelene på denne måten, vil man kunne reagere umiddelbart om det oppstår en hendelse, man vil kunne omdirigere trafikken fra Veitrafikksentralen og på den måten få folk ut av tunnelen eller løpet det er snakk om, samtidig som man ved å omdirigere trafikken så raskt lager plass til redningskjøretøy så de enklere kommer seg frem til ulykkesplassen, forklarer han.
- Det nye veiselskapet: Vil bygge tunneler med rette vegger for å øke trafikksikkerheten
