Året er 2015. For andre gang brenner det i den 11 kilometer lange Gudvangatunnelen. Fem personer er inne i tunnelen når brannen starter. Fire av dem får alvorlige røykskader.
Kort tid etter dette setter seks sivilingeniører seg ned og snakker om brannen og hvordan omfanget kunne bli så stort. Den ene har en onkel som er tidligere brannmester. De to har snakket mye om utfordringene med brann i lange, bratte veitunneler her i landet. Under samtalen med de fem ingeniørvennene bestemmer de seg for å gjøre noe:
Sammen skal de bedre trafikksikkerheten i norske veitunneler.
I 2017 er løsningen klar. Første halvdel er allerede produsert og testet.
Kan sendes inn tidligere
Den heter Spurv, og er en liten ubemannet kamerarobot på knappe seks kilo. Spurv kan sendes inn i røykfylte tunneler og fjernstyres utenfra lenge før brannmenn kan ta sjansen på å gå inn.
Den har god fremkommelighet, lang rekkevidde og gir oversikt over røykutvikling og brannforløp på et mye tidligere tidspunkt enn det som er mulig i dag.
– De første 10 til 15 minuttene etter et brannforløp er avgjørende. Ved å sende inn Spurv kan man få såpass god oversikt tidlig at man kan sende inn en innsatsstyrke på et langt tidligere tidspunkt enn tidligere, forteller Cato Vevatne.
Det er han og de fem kollegene i KVS Technologies som har utviklet Spurv. De er allerede i gang med utviklingen av en ny, større robot, som skal bedre trafikksikkerheten i de bratte tunnelen ytterligere.
- Brannen i Oslofjordtunnelen skyldes trolig motorhavari: – Det er ikke første gang det skjer i den bratte tunnelen
Troll i tunnel
Den andre roboten ingeniørene jobber med å utvikle heter Troll. Navnet har den fått fordi den skal bo inne i de lengste, bratteste tunnelene vi har.
– Mens Spurv sendes inn for å gi brannmannskapet oversikt over brannen skal Troll kunne slukke brannen når man har fått oversikt over brannforløpet, forklarer Vevatne.
Det er fremdeles brannvesenet som skal slukke tunnelbrannene. Troll er et verktøy som fjernstyres og gir brannmannskapet muligheten til å slukke brannen på et tidligere tidspunkt uten å måtte utsette seg selv for fare ved å gå inn i de brennende tunnelene.
– Målet vårt er å gjøre hverdagen til brannvesenet tryggere for de som gjør innsats i tunneler med å gi de de verktøyene de trenger for å gjøre effektiv innsats og redde oss trafikanter når uhellet er ute. I tunneler er du selv ansvarlig for å redde deg selv, så det at nødetatene skal ha de verktøyene som gjør at de kan hjelpe oss effektivt er det vi ønsker å bidra med, sier han.
- De tre viktigste punktene: Dette skal du gjøre når det brenner i en tunnel
Vanskelig å få oversikt
Det finnes mer enn 1100 veitunneler her i landet. I snitt brenner det i to av disse hver eneste måned.
44 prosent av brannene repeterer seg i 41 av tunnelene, alle tunneler med høy stigningsgrad.
Ståle Fjellberg, varabrannsjef og leder beredskap i Rogaland brann og redning forteller den same historien som Vevatne. Han sier det er svært utfordrende for brannmannskap å få oversikt og se inne i en tunnel som er full av røyk, og at man kontinuerlig må gjøre an avveining på om man skal sende inn folk så raskt som mulig, eller vente til det er lettere å få oversikt.
– Om robotene viser seg å fungere som tiltenkt kan dette være et svært godt hjelpemiddel som kan forbedre sikkerheten for både trafikanter og brannfolk betraktelig, sier han.
I beste fall kan robotene forhindre de største brannene.
– Om man kan komme inn på en mye tidligere tidspunkt med en robot som faktisk slukker brannen kan vi forhindre at små brannforløp utvikler seg og skaper store skader, sier han.
- Løsningen kan gi katastrofale konsekvenser: Likevel vurderer de ny og brattere tunnel under Oslofjorden
Selvredningsprinsipp
Når det brenner i norske tunneler har de som oppholder seg i tunnelene selv ansvar for å komme seg ut uten hjelp fra brannmannskap.
– Det selvredningsprinsippet er det mange som ikke vet om, sier professor Ove Njå, som jobber med risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.
Om man får raskere oversikt over brannforløp i tunneler mener han det vil ha mye å si på tunnelsikkerheten her i landet.
– Det er en svært kritisk fase for dem som er i tunnelen fra det oppstår varmegang, for eksempel i tungt kjøretøy, og brann inntreffer – til trafikantene blir varslet og de forstår at evakuering må skje. Tiden er en svært kritisk faktor. Om man utvikler teknologiske løsninger som raskere gir oversikt og kan informere de som er i tunnelene om hva som skjer, vil de kunne iverksette selvredning på en bedre måte enn i dag, sier han.
- Tunnelsikkerhet: Mener bedre ventilasjon ikke holder ved tunnelbrann
Trenger testtunneler
De aller fleste av tunnelene her i landet eies av Statens vegvesen. Noen eies også av landets fylkeskommuner.
– Å drive frem bedre løsninger som gjør at de største og verste tunnelbrannene vi har kan unngås, er svært viktig, sier Njå.
Men for at dette skal kunne skje, mener han tunneleierne må mer på banen.
– For å utvikle nye løsninger er man nødt til å få testet dem. Det er ofte svært vanskelig i dag. Det er klart det ikke er sånn at alle innovasjoner som kommer har livets rett, men de må testes for å fastslå det. Derfor mener jeg tunneler som ikke er i bruk bør bli gjort tilgjengelig på en mye bedre måte enn de er i dag. Det er alfa og omega om vi skal kunne utvikle nye, gode løsninger, sier professoren.
- Har fortsatt ubeskyttet isolasjonsskum: Isolasjonen i mange norske tunneler kan gi cyanidforgiftning
