Data fra nær 6000 røykere med kreft viser at det kan være lettere å forutsi hvem som slutter å røyke enn vi tidligere har trodd.
Ofte er det viktig å få kreftpasienter til å slutte med sigarettene. Men det er ikke alltid så enkelt.
– Data tyder på at mellom 15 og 60 prosent av dem som røykte før de fikk en kreftdiagnose, fortsetter å røyke etter diagnosen også. Det er avgjørende å hjelpe personer med kreft å slutte å røyke fordi det vil føre til bedre kreftbehandlingsprognoser, forhindre sekundær kreft og øke livskvaliteten, sier førsteamanuensis Rubén Rodríguez-Cano ved Institutt for psykologi ved NTNU.
Viktig å sjekke avhengighet
Når vi vet at røyking og kreft ofte henger sammen, er det ekstra nyttig å teste hvor avhengige røykere er. Da kan vi også si noe om hvor sannsynlig det er at folk greier å slutte, og dermed noe om overlevelsessjansen for kreftpasientene.
Ubemannede farkoster: – Viktig at er klar over hvilke begrensninger som ligger i teknologien
Kanskje kan vi også bruke en lignende fremgangsmåte for å si noe om hvor stor risiko røykere som ennå er friske har for å utvikle kreft senere.
– Vi holder på med en annen studie om risiko for lungekreft, ledet av professor Oluf Dimitri Røe. Blant variablene er nikotinavhengighet, røykehistorie og BMI, sier Rodríguez-Cano.
Men å undersøke røykeavhengighet krever store ressurser. Rodríguez-Cano ville derfor finne ut om det er mulig å undersøke avhengigheten mer effektivt.
Han samarbeidet med folk fra et av de viktigste kreftsykehusene i verden, The University of Texas MD Anderson Cancer Center i Houston, Texas.
Lengre og kortere test
Vi har flere tester for å sjekke røykeavhengighet. Selve gullstandarden er Fagerström-testen for sigarettavhengighet (FTCD).
– Men denne testen er for omfattende når vi vil sjekke et stort antall pasienter for å vurdere røykerisiko på gruppenivå, sier førsteamanuensis Rodríguez-Cano.
Så er denne omfattende testen virkelig nødvendig? En forenklet versjon, kalt Heaviness of Smoking Index (HSI), tar bare for seg to spørsmål:
- Hvor mange sigaretter røyker du daglig?
- Hvor raskt tar du den første sigaretten om morgenen?
Og dette kan altså holde.
Forenklet test ofte god nok
– Vi undersøkte nesten 6000 kreftpasienter for å se om det spilte noen rolle om de brukte den fulle testen eller den forenklede, sier Rodríguez-Cano.
Det gjorde det som regel ikke.
– Resultatene var like gode for den fulle og den forenklede testen for å forutsi hvem som er avhengige av sigaretter.
Den forenklede testen forutsier også like godt hvor sterk abstinens folk har 3, 6 og 9 måneder etter å ha sluttet som følge av en spesialisert behandling. Men. Så enkelt er det ikke.
…men ikke god nok for alle røykere
Av en eller annen grunn er den forenklede testen nemlig ikke like god for alle.
– Hvorvidt den forenklede testen er god nok for menn og kvinner, varierer med rasen til pasienten, slår Rodríguez-Cano fast.
Den raskeste testen fungerte simpelthen dårligere for fargede pasienter. Forskerne vet ikke om dette har sosiale eller genetiske årsaker, eller begge deler.
– Både den fulle og den forenklede testen er gode redskaper. Men forskningen vår viser at det kan være nødvendig å skreddersy testene for ulike grupper, sier Rodríguez-Cano.
Likevel kan forskningen bidra til at det blir lettere å undersøke røykeavhengighet enn tidligere. Dette kan spare helsevesenet for mye arbeid og store ressurser, og redusere inngrepsbyrden for kreftpasienter.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no.
