DNV GL la mandag fram rapporten Energy Transition Outlook i London.
Rapporten beskriver scenarier, bygget på trendene DNV GL ser i markedene, og analyser av trender i teknologiutviklingen.
Her er noen av konklusjonene.
- Det samlede behov for energi vil flate ut fra 2030. Det skjer på grunn av mer effektiv bruk av energi, og det skjer hurtigere enn den forventete globale økonomiske veksten.
- Innen 2050 vil halvparten av energien som brukes globalt være fornybar av energien som brukes globalt, være fornybar. Det betyr halvering av energirelaterte CO2 -utslipp.
- Gassforbruket vil nå toppen i 2035, men vil likevel være den viktigste energikilden fram til 2050.
- Verdens oljeforbruk vil flate ut mellom 2020 og 2028, for så å falle betydelig og bli forbigått av gass i 2034.
- Verden vil håndtere overgangen til en fornybar fremtid uten en økning i de samlede årlige energiutgiftene. Det betyr at framtidas energisystem vil trenge en mindre andel av BNP.
Zero-leder Marius Holm er glad for at utviklingen går i riktig retning, men at det krever politisk lederskap å akselerere teknologiutviklingen for å nå 2-gradersmålet.
Konsernsjef Remi Eriksen i DNV GL er positivt overrasket over at endringene i energimarkedene skjer raskere enn vi tidligere forventet.
- (TU Ekstra) Slik vil ekspertene bygge veier som tåler det nye våte klimaet: Andre trasévalg, høyere bruer og dypere grøfter
Varsku
Det er likevel ikke nok til å klare målene i FNs klimaavtale fra 2015, den såkalte Parisavtalen. Der er målet maks to grader, og helst maks 1,5 grader Celsius.
– Selv om energibehovet flater ut og utslippene halveres, viser modellen vår at to-gradersmålet ikke vil nås. Dette bør være et varsku til myndigheter og beslutningstakere i alle deler av energi-industrien. Industri og næringsliv har tatt lange steg i riktig retning før, men nå må de virkelig ta frem nye støvler for å ta noen sjumilssteg, sier Eriksen.
Innsikt for utsikt
DNV GL-sjefen mener selskapet har unik posisjon til å se inn i krystallkula og lage en Energy Transition Outlook-rapport.
– DNV GL spesialiserer seg på kvalitetssikring og risikostyring innenfor både fornybar og fossil energi, og har derfor et unikt utgangspunkt for å gi en balansert analyse av skiftet som pågår i energisektoren, sier Eriksen.
Han påpeker at endringene som omtales i rapporten er fundamentale og vil få mye å si for både etablerte og nye energi-selskaper.
– Til syvende og sist handler det om å være villig til å tenke nytt og omstille seg raskt, for det er det som trengs for å være konkurransedyktig i det nye energilandskapet, sier Eriksen.
Ifølge rapporten vil olje i avtagende grad bli brukt som kilde til varme og kraft. Oljeforbruket forventes å flate ut mellom 2020 og 2028, for så å falle markant i takt med at andelen elektriske kjøretøyer øker. Kullforbruket har allerede nådd toppen.
Billigere fornybar
Kostnadene for solenergi og vindkraft forventes å synke med henholdsvis 18 og 16 prosent hver gang kapasiteten dobles, heter det i rapporten.
Selv om olje- og gassindustrien har vist en imponerende tilpasning til et lavere prisnivå, vil «læringskurve-effekten» gjøre at fornybar energi vil bli kostnadseffektivt mye raskere.
Ifølge en analyse utført av Statkraft, vil kraftetterspørselen nesten dobles fram mot 2040. I en kronikk i Dagens Næringsliv 1. september av Henrik Sætness og Kjetil Lund i Statkraft, kommer det fram at fornybar kraft kan dekke etterspørselsøkningen samt kompensere for bortfall av kull.
El-transport
Økonomisk vekst og økt befolkning er drivere, sammen med økt elektrifisering, blant annet av transport.
I DNV GL-rapporten legges det også vekt på at bilparken er i endring.
Innen 2033 vil halvparten av alle lette kjøretøy som selges i verden, være elektriske. DNV GL-forskerne skriver at levetidskostnadene for elektriske kjøretøy, uten subsidier, innen 2022 være det samme som for kjøretøy med forbrenningsmotor.
- Les også: Norge sakker akterut på fornybar energi
El-billandet
På dette området er Norge i forkant.
– Andelen elektriske biler på veiene i Norge er langt større enn vi forutså bare få år tilbake. Andre land følger etter. Vi forventer eksempelvis at allerede i 2025 vil salget av nye, elektriske biler i Europa passere salget av biler med forbrenningsmotor. I Norge vil dette ventelig komme tidligere, sier Eriksen til TU.
Ifølge rapporten må oljenasjonen Norge være forberedt på lavere oljeetterspørsel.
Gasser på
– Vår rapport sier at andelen fornybar energi vil øke betydelig og at andelen fossil energi vil bli redusert tilsvarende. Likevel vil behovet for olje øke i noen få år til, sier Eriksen.
Gassnasjonen Norge har imidlertid fortsatt lovende utsikter.
– Behovet for gass vil fortsette å øke frem til 2035. Norge er i økende grad en gassprodusent, og gass vil i lang tid være den aller viktigste energikilden globalt sett. Også i 2050 vil naturgass utgjøre større andel av de samlede energikildene enn noen andre – større enn sol, større enn vind og større enn olje – for å nevne noen, sier Eriksen.
Selv om bruk av naturgass også medfører utslipp av CO2, er det langt bedre enn olje. Naturgass er derfor en overgangs- energikilde som kan erstatte olje i mange tilfeller.
- Verden spiller russisk rulett med klimaet: Billioner av kroner og klodens fremtid ligger i potten
Riktig spor
Marius Holm i Zero mener rapportene fra Statkraft og DNV GL bekrefter at verden er inne på riktig spor.
– Selv med «business as usual» er fornybar energi i ferd med å bli større enn olje gass og kull. Men vi må tenke smart for sette fart på skiftet. Det krever politisk mot og handling, sier Holm til TU.
For Norges del gjelder det å utnytte de mulighetene der vi allerede ligger godt an og har ledende miljøer.
– Vi leder an på elbiler og elektriske ferger. Det må vi videreføre til tungtransport og skip. Vi har sterke klynger innen prosess og metall som må ha fokus på nullutslipp. Vi må få vår finans- og kapitalkraft til å motvirke at India og andre land i sterk utvikling benytter kullkraft til å dekk sitt energibehov, sier Holm.
Utfordringer og muligheter
DNV GL vil offentliggjøre tre nye rapporter som går mer i dybden på disse områdene:
- Olje- og gass
- Fornybar energi og kraft
- Maritime næringer
Hver av dem går dypere inn i konsekvensene av energiskiftet for hver enkelt sektor, og tar for seg hvilke utfordringer og muligheter de står overfor
Hele rapporten Energy Transition Outlook 2017 er tilgjengelig her.