Norled hadde tilbud fra mange verft, men valgte norske Westcon i Ølen i Rogaland.
Verftet skal bygge de to fergene Norled skal sette inn på Rv 13 Hjelmeland-Nesvik-Skipavik fra 2021. Fergene er designet av LMG Marin i Bergen og skal ha plass til 299 passasjerer og 80 biler.
En av fergene skal ha 100 prosent batteridrift, mens den andre skal ha brenselceller drevet av flytende hydrogen i kombinasjon med batterier. Fergen skal drives minst 50 prosent av tida med brenselcelle. Begge fergene blir 82,4 meter lange og 16,75 meter brede.
Norge kan miste ferjeforspranget mens fylker og stat spiller Svarteper
Holder Norge i tet
Hydrogenekspert Steffen Møller-Holst i Sintef tror det er viktig at verftet også er norsk for å bidra til å beholde det norske forspranget på hydrogen-relatert maritim teknologi.
– Det er best å beholde mest mulig av kontraktene i verdikjeden her i landet. Kompetansen bygges opp i alle ledd, fra design, regelverk, konstruksjon, komponenter, utstyr og system, sier Møller-Holst til TU.
Teknologidirektør Sigvald Breivik i Norled støtter opp om Møller-Holst sitt syn og viser til hvordan Norleds bygging av batterifergen Ampere i 2015 har banet veien for over 70 batteriferger i Norge seks-syv år etter.
Nå eksporteres norsk teknologi til utlandet, blant annet til USA der ABB leverer systemet til to turistferger ved Niagara Falls.
Bygger H2-kompetanse
– Vi mener at dette byggeprosjektet vil bidra til at norsk maritim sektor totalt sett kan være i front også på hydrogendrevne ferjer, sier Breivik i en pressemelding i forbindelse med kontrakten.
Norled er også med på et EU-støttet prosjekt, Flagship, som skal ende opp i ytterligere to hydrogen-drevne fartøy, en ferge i Norge og en motorisert lekter i Frankrike. Norled vil bygge en av to nye ferger til Finnøy-sambandet som brenselcelle-drevet. Rederiet regner emd at det er teknisk mye overføringsverdi.
Norge har allerede et forsprang med to hybridlaboratorier som også inkluderer brenselceller og hydrogen.
Gigafabrikk er skrinlagt: – Selger ut kompetansen og mister verdiskaping
I februar åpnet Kongsberg Maritime sitt hybridlaboratorium med en 30 kW brenselcelle fra Ballard.
To måneder etter innviet Sintef Ocean og ABB et utvidet hybridlaboratorium i Trondheim som inkluderer en 60 kW brenselcelle fra Hydrogenics.
Westcon-familie
Westcon Power & Automation er en av partnerne i Norleds hydrogenprosjekt. Nå er også søsterselskapet Westcon Yards med verft i Ølen valgt til bygging av fergene.
.png){kind=logo}
– Dette er en stor og viktig kontrakt for oss i Ølen. Å få være med å bygge det som vil bli en verdensnyhet, gjør at vi ikke bare fyller opp ordreboken vår, men også bidrar til at vi befester vår posisjon som et verft med høy innovasjons- og teknologikompetanse, sier direktør for skipsbygging, Endre Matre, i Westcon.
Verftet bygget i 2009 Viking Lady, som ble kalt Sjøens Prius. Det ble bygget med LNG-motorer, batterier og en brenselcelle, som riktignok var med eldre teknologi.
Norled vant i fjor høst utviklingskontrakten med Statens vegvesen for det som blir verdens første bil- og passasjerferge drevet med hydrogen.
Teknologidirektør Breivik ser en linje i valget av Westcon-verftet.
– Interessen for å være med på prosjektet har vært stor fra hele verden. Etter grundige vurderinger valgte vi Westcon i Ølen. Verftet har solid kompetanse innen miljøteknologi, og bevist at de har gode samarbeidsrelasjoner inn mot andre sentrale aktører i dette prosjektet, sier Breivik.
Flytende utfordringer
Utviklingskontrakten med Statens vegvesen oppfordret til bruk av flytende hydrogen.
Snuoperasjon fra regjeringen: – Et svik mot næringen
Det er teknisk og praktisk mer utfordrende enn å benytte komprimert H2, som kunne vært tilstrekkelig for Rv 13-sambandet.
Tidligere vegdirektør Terje Moe Gustavssen, som døde tidligere i år etter kort tids sykdom, var imidlertid klar i sitt krav: Ved å beherske flytende hydrogen, kan Norge få teknologi som gjør det mulig å trafikkere lange strekninger med nullutslippsferger.
Han så det også som et viktig bidrag til at norsk maritim teknologi skulle få et teknologisk forsprang.
Nytt ikon
Norled har fått mye oppmerksomhet for batterifergen Ampere, som har krysset Sognefjorden på E39 Lavik-Oppedal siden våren 2105. Det har nærmest blitt et ikon for norsk nullutslipps fergeteknologi. Ifølge Statens vegvesen vil 72 fergesamband innen 2022 være helt elektriske eller batterihybride. Norled har tror på at hydrogenfergen kan bli enda en viktig brikke i den grønne maritime utviklingen.
– Ampere har på mange måter blitt et ikon for den grønne revolusjonen i fergebransjen. Vår ambisjon er at den kommende hydrogen-ferjen skal bli et nytt ikon som i enda større grad vil sette Norge på kartet innen maritim nullutslippsteknologi og hvor prosjektet skal demonstrere at hydrogen kan benyttes på energikrevende samband hvor batteri-teknologien alene kommer til kort, sier Breivik.
Ringvirkninger
Endre Matre i Westcon forteller at verftet og underleverandører vil sysselsette om lag 150 personer på det meste til å bygge de to ferjene som skal stå klare i mars og mai 2021.
Verftet vil for det meste benytte seg av norske underleverandører på skipsutstyrssiden, mens deler av hydrogensystemet vil bli kjøpt inn fra Europa.
Norled vant i april The Thor Heyerdahl International Maritime Award. Thor Heyerdahls og Norges Rederiforbund etablerte for 20 år siden prisen The Thor Heyerdahl International Maritime Award for å hedre dem som bidrar til å utvikle og ta i bruk ny teknologi som kan forbedre det marine miljøet.
Advarte mot flytende
Norge har klart havvind-mål: – Fordelingen er temmelig skjev
Administrerende direktør Jon André Løkke i Nel Hydrogen advarte Statens vegvesen mot å bruke flytende hydrogen.
– Utfordringen med flytende hydrogen er at det er svært komplisert og energikrevende å produsere, transportere og lagre, skrev Løkke i en kommentar på TU.no i fjor.
– Komprimert hydrogen er enklere å produsere og håndtere, men i flytende form er energitettheten større og fyllehastigheten raskere. I majoriteten av andre prosjekter med utvikling av tog, biler, busser og lastebiler er hydrogen i flytende form vraket til fordel for bruk av hydrogen i gassform. Globalt er alternativet så godt som valgt bort. Helt sikkert vil flytende hydrogen også komme dårligere ut i dette prosjektet, hevdet Løkke.
.jpg)
Ifølge analyser Nel Hydrogen har utført, vil den totale energibruken ved en flytende hydrogen-løsning være 20-30 prosent høyere enn en komprimert hydrogen-løsning. Det vil også gi høyere driftskostnader.
«Sammenlignet med komprimert hydrogen så vil flytende hydrogen gi en kostnad per kilo anvendt hydrogen som er nærmere 40 prosent høyere. Beregningene er presentert Statens vegvesen og forankret med flere aktører innen den maritime næringen som jobber med egne hydrogen-prosjekter», skrev Løkke.
Viktig for framtida
Teknologiansvarlig i miljøstiftelsen Zero, Marius Gjerset, sier at den første hydrogenfergen er en historisk milepæl for det grønne skiftet.
– Hydrogen kan bli stort som fornybart drivstoff til sjøs. Som første prosjekt er dette svært viktig, og vil bidra til å kommersialisere hydrogenløsninger og utvikle regelverket for dette. Zero tror hydrogen vil bli en viktig løsning fremover for å gjøre all tungtransport utslippsfri, sier Gjerset.
I dag er det ingen sammenlignbare hydrogendrevne fartøy i drift.
Zero ser store mulighetene framover.
– Det er flere andre spennende hydrogenprosjekter på gang i maritim sektor. For å utløse disse må det bygges ut en verdikjede for produksjon av rimelig og utslippsfri hydrogen, og fylleinfrastruktur for både skip og landtransport, sier Gjerset.
Norge og Danmark har store hydrogenplaner – begge vakler
