Forsvaret har bestilt tre nye kystvaktskip til en samlet verdi på 6,8 milliarder kroner. Fartøyene skal bygges ved verftet Vard Langsten i Møre og Romsdal.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) besøkte verftet i Tomrefjord tidlig mandag morgen, skriver Sunnmørsposten.
Verdien av kontrakten for Vard er på 5,2 milliarder kroner, mens rammeverdien er på 6,8 milliarder. Direktør for forsvarsmateriell Mette Sørfonden og konserndirektør Roy Reite signerte kontrakten.
Seks år med arbeid
Verftsdirektør Ronny Langset sier kontrakten gir aktivitet til verftet i seks år fremover.
– Dette er en gledens dag, ikke bare for Vard, men for hele den maritime regionen, sier konserndirektør Reite.
Verftet har tidligere blant annet bygd etterretningstjenestens nye overvåkingsfartøy Marjata. Dette skipet hadde en kostnadsramme på 1,5 milliard kroner. Skroget ankom verftet fra Romania i 2014.
- De nye hurtigruteskipene var ikke for tunge likevel: – Uansett hvilket skip man bygger, vet man ikke nøyaktig vekt før det er sjøsatt (TU Ekstra)
Kritikk
Forsvarsmateriell har tidligere fått hard kritikk fra Norsk Industri og LO for ikke å stille klare krav til bruk av den nyeste og mest energieffektive og miljøvennlige teknologi.
De nye kystvaktskipene skal bygges etter tegninger og spesifikasjoner fra LMG Marin i Bergen. LMG Marin vant i 2013 en anbudskonkurranse om design av de nye Kystvaktskipene.
Opprinnelig ble seks verft prekvalifisert til å gi tilbud. Tidligere i år ble feltet snevret inn til tre: Westcon, Kleven og Vard.
- Les også: De lager strøm av skipets overskuddsvarme (TU Ekstra)
Fritt fram til å overgå
Ifølge Forsvarsmateriell var det opp til de tre verftene som leverte tilbud om å komme opp med bedre tekniske løsninger enn spesifisert i kravene. Forsvarsmateriell valgte å gå videre med Vard og har det siste halvåret kun hatt dialog med dem før kontrakten ble signert.
Fellesforbundets leder Jørn Eggum var blant dem som kritiserte Forsvarsmateriell i fjor.
– En tegning fra 2013 for skip som skal være ferdige i 2022 er ikke et godt utgangspunkt, sa Eggum.
Norsk Industri var heller ikke nådig.
– Det er hårreisende at Forsvarsmateriell ikke ber om «state of the art», men bygger på 2013-spesifikasjoner, sa administrerende direktør Stein Lier-Hansen til Teknisk Ukeblad.
Forsvar
Prosjektleder Odd Magne Nilsen i Forsvarsmateriell, Maritime kapasiteter, hevdet overfor Teknisk Ukeblad i januar at det er fritt fram for verftene å levere anbud på skip som fraviker konseptet fra LMG-designen fra 2013, så lengde de imøtekommer Sjøforsvaret og Kystvaktens operative behov.
– Kravspesifikasjonen er i stor grad basert på rene sivile klassenotasjoner og skrevet slik at tilbyder fritt kan utnytte egen spisskompetanse, skrev Nilsen i en epost til TU.
Vard vil ikke svare på om de har kommet med innovative løsninger.
Forsvarsmateriell skriver i en pressemelding at teknologivalg på de nye kystvaktfartøyene vektlegger miljøorientert løsninger innenfor det mulighetsrommet som fartøyenes oppgaver, operasjonsmønster og operasjonsområde tillater. Fartøyene bygges etter de strengeste DNV GL krav for miljø- og utslippskrav, inkludert fremtidige utslippskrav som er varslet innført.
Erfaring og etterretning
– Fartøyene planlegges levert til Forsvaret i perioden 2022 til og med 2024. Vard gruppen er en stor nasjonal aktør innen bygging av spesialiserte fartøyer med fem skipsverft lokalisert i Norge. De har tidligere blant annet bygget KV Svalbard og Etterretningstjenestens nye skip Marjata. Andelen norske underleverandører er stor i tilbudet fra Vard og vil bidra til å videreutvikle nasjonal kompetanse og kapasitet innen den maritime næringen, sier forsvarsministeren.
– Fartøyet vil bli en viktig brikke i videreføringen av E-tjenestens oppdrag i nordområdene. Det utgjør en moderne kapasitet som skal bidra til å sikre tjenestens informasjonsbehov de neste 30 årene, sa daværende sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen.
Erstatter 40-åringer
De nye kystvaktskipene skal erstatte dagens tre skip i Nordkapp-klassen, som ble bygget på begynnelsen av 80-tallet ved Horten verft, Solheimsviken verft (Bergen) og Haugesund Mekaniske Verksted.
Nordkapp-klasseskipene er 105,05 meter lange, 14,6 meter brede, dypgang på 4,9 meter og et deplasement på 3200 tonn. Hovedmaskineri er fire Wichmann 9AXAG dieselmotorer med total ytelse på 14.400 hk ut på to propeller. Toppfart er 22,5 knop. Skrogene er isforsterkede. Den første, Nordkapp, ble tatt i bruk i 1981/1982.
Av hensyn til Forsvarets behov innen beredskap og forsyningssikkerhet og for å sikre kompetansen i Norge, bestemte regjeringen at bare norske verft kunne delta i konkurransen. Alle de tre verftene har konkurransedyktige tilbud med stort innslag av norske leveranser, skriver forsvarsdepartementet i en pressemelding.