ENERGI

Oljeministeren foreslår å lyse ut 125 nye blokker i Barentshavet

Har startet arbeidet med 25. konsesjonsrunde.

Regjeringen sender forslag til 25. konsesjonsrunde ut på høring, under en uke etter at ny grense for iskanten er vedtatt i Stortinget. I alt vil de lyse ut 136 oljeblokker, hvorav 125 ligger i Barentshavet.
Regjeringen sender forslag til 25. konsesjonsrunde ut på høring, under en uke etter at ny grense for iskanten er vedtatt i Stortinget. I alt vil de lyse ut 136 oljeblokker, hvorav 125 ligger i Barentshavet. Foto: Oljedirektoratet
Ina AndersenIna AndersenJournalist
24. juni 2020 - 12:59

Olje- og energidepartementet foreslår å lyse ut ni områder i 25. konsesjonsrunde, fordelt på åtte områder i Barentshavet og ett område i Norskehavet. Forslaget blir nå sendt på høring.

I alt er det snakk om 136 blokker, hvorav 11 ligger i Norskehavet og 125 i Barentshavet. Disse er igjen fordelt på ni ulike områder, 1 i Norskehavet og 8 i Barentshavet.

– Jevnlig tilgang på nytt leteareal er avgjørende for å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel. Ved å sette i gang 25. konsesjonsrunde samtidig som vi har de årlige tildelingene i forhåndsdefinerte områder – TFO, får olje- og gassnæringen tilgang til areal både i mindre kjente og kjente områder. Konsesjonsrundene er en av bærebjelkene i petroleumspolitikken, sier olje- og energiminister Tina Bru i en melding.

Høringen starter bare dager etter at Stortinget vedtok ny definisjon av iskantsonen i Barentshavet.

Ekstremværet Jakob brakte med seg mye regn, som her ved Evanger i Voss. Norge er blant områdene som nevnes for store nedbørsmengder i oktober.
Les også

Klimarapport: 2024 blir trolig første året varmere enn 1,5-gradersmålet

Etter iskanten

Arbeidet med 25. konsesjonsrunde ble vedtatt utsatt til etter at revidert forvaltningsplan for havområdet Barentshavet og Lofoten var vedtatt i Stortinget. Ikke engang en uke etter at den politiske behandlingen var ferdig, starter nå oljeministeren arbeidet med konsesjonsrunden, ved å sende et forslag på høring.

Torsdag i forrige uke vedtok flertallet at den nye grensen for iskanten settes til der det i snitt er is 15 prosent av dagene i april. I områdene nord for dette skal det ikke igangsettes ny petroleumsvirksomhet.

De miljøfaglige instansene som bidro til forarbeidene til forvaltningsplanen anbefalte at grensen ble satt der det i snitt var is 0,5 prosent av dagene i april.

Flere av de nye oljeblokkene i Barentshavet som nå lyses ut, ville vært innenfor iskanten med denne definisjonen.  

– Vi trenger nye funn

Nummererte konsesjonsrunder er en av to likestilte konsesjonsrunder på norsk sokkel og omfatter de geologisk minst kjente områdene på sokkelen.

Det er i disse områdene det er størst sannsynlighet for å gjøre nye, store funn.

– De siste månedene har vært særdeles utfordrende, også for oljeselskapene og leverandørindustrien. Det er viktig å ikke miste de mer langsiktige mulighetene av syne i en krisesituasjon. Vi trenger nye funn for å opprettholde sysselsetting og verdiskaping fremover. Jeg har god tro på at de mulighetene vi nå tilbyr i Barentshavet og Norskehavet vil være attraktive for selskapene og bidra til økt verdiskaping og aktivitet i nord på sikt, sier Bru.

Som Teknisk Ukeblad skrev tidligere i dag er det fortsatt interesse for Barentshavet blant oljeselskapene. Goliat-operatør Vår Energi er blant dem som mener Barentshavet har stort potensial, og som vil investere mer i området lengst nord på norsk sokkel.

Hywind Tampen ble satt i produksjon i 2023. Det er uvisst når neste park med flytende turbiner blir utbygget. Norske offshorerederier har sikret seg solide posisjoner innen havvind med fartøy og relevant kompetanse.
Les også

Norge har klart havvind-mål: – Fordelingen er temmelig skjev

Umodne områder

Barentshavet er også det mest umodne området på sokkelen, og det er trolig her stor deler av de uoppdagede ressursene ligger. Det er både størst mulighet for storfunn, men også størst usikkerhet om hva som befinner seg under havbunnen.

– Barentshavet er et geologisk puslespill vi fremdeles jobber med. Vi mener at det finnes mye olje og gass her, men geologene sliter fremdeles med å finne ut akkurat hvor, hvordan vi skal finne den og utvinne den, sa underdirektør for leting i Oljedirektoratet, Stig- Morten Knutsen, til Teknisk Ukeblad i forrige uke.

Så langt er det boret 157 letebrønner i Barentshavet siden åpningen for 40 år siden. Det har til sammen gitt to felt i drift og et tredje under utbygging.

Høringsfristen for 25. konsesjonsrunde er satt til 26. august 2020. Etter at høringsinnspillene er vurdert, vil 25. konsesjonsrunde bli utlyst i løpet av høsten 2020. Det tas sikte på en søknadsfrist på nyåret og antatt tildeling i løpet av 2. halvår 2021, opplyser OED.

Kraftige reaksjoner

Flere av miljøorganisasjonene reagerer kraftig på forslaget til 25. konsesjonsrunde som oljeministeren sendte ut i dag.

Blant dem er Naturvernforbundet, som i en melding skriver at «Blekket har ikke blitt tørt på Stortingets avtale om iskanten før regjeringen foreslår massiv ny oljevirksomhet, også helt nord i Barentshavet, hvor forskerne har advart mot det på grunn av det sårbare artsmangfoldet i iskantsonen.»

– Regjeringens fagetater og miljøeksperter har gang på gang advart mot oljeboring uten at regjeringene har lyttet. Vi forventer at regjeringen vil følge innspillene som kommer i høringsrunden. Overkjøringen av miljøråd kan ikke lenger fortsette, sier leder Silje Ask Lundberg i meldingen.

Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom, påpeker at det er snakk om nye områder langt nord, at vi verken har teknologi eller infrastruktur til å utvinne oljen og gassen her ennå.

– Regjeringen prøver å forsvare denne konsesjonsrunden med at oljenæringen er i en utfordrende tid. Men dette er ikke krisehjelp til oljenæringa, det er å tviholde på en urealistisk drøm om et nytt kapittel i oljehistorien i Barentshavet i mange tiår framover, sier hun. 

 
– Denne utlysning er ikke bare sjansespill med sårbar natur både ved iskanten og langs Finnmarkskysten, det er også en mulig klimabombe hvis man gjør funn. Olje og gass i dette området er ikke engang med i dagens klimaberegninger, som sier at allerede kjente funn av olje og gass er nok til å ta kloden forbi 1,5 graders oppvarming, legger Woie til.  
 
Torbjørn Giæver Eriksen er direktør for næringspolitikk i Offshore Norge. Bildet er tatt på Sleipner-feltet, hvor det produseres gass og kondensat. I området ligger også Sleipner Riser-plattformen, et knutepunkt for 70 prosent av norsk gasseksport.
Les også

Offshore Norge-direktør: – Jeg skjønner ikke Liens pessimisme om gass

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.