TØNSBERG-YTRE OSLFJORD: Nærings- og miljøsjef Svein Almedal i Vestfold fylkeskommune og styreleder i Færder nasjonalpark, Roar Jonstang, står dekk om bord i Simrad Echo, forskningsfartøyet til Kongsberg Maritime.
På akterdekk gjør AUV-opertarør Espen Stange den autonome undervannsfarkosten «Hugin» klar for et dykk ned på 200-300 meters dyp i Færder nasjonalpark.
Oppgaven til den selvgående undervannsfarkosten (AUV) er å kartlegge havbunnen og miljøet i havet. Det har aldri vært gjort tidligere.
Jordas overflate består av 70 prosent vann. Vi kjenner svært lite til det som befinner seg under overflaten og enda mindre om det som er på bunnen. Norsk høyteknologi kan gjøre noe med det.
- Ubåtvraket U864 utløste teknologien: Nå skal den få opp 500 tonn tungolje på 70 meters dyp i verdens mest trafikkerte skipsled
Ny og nyttig kunnskap
.jpg)
Hugin og Simrad Echos oppdrag denne maidagen, også kalt miljøtokt, skjer i regi av Vestfold fylkeskommune, Interregprosjektet Ren kystlinje, nasjonalparkene Færder i Vestfold og Ytre Hvaler i Østfold samt Kongsberg Maritime.
Noen timer sener plukkes Hugin opp og innsamlet data fra sonarer, ekkolodd og kameraer tas ut og prosesseres.
– Dette er nyttig. Vi får ny kunnskap om marint liv, geologi, undervannstopografi, vrak, forsøpling og miljøpåvirkning, sier Roar Jonstang, som også er ordfører for Høyre i Nøtterøy kommune.
Nærings- og miljøsjef Svein Almedal er enig.
– Dette gir oss verdifull kunnskap om miljøtilstanden, sier Almedal.
I løpet av to dager dekker Simrad Echo og Hugin et havområde på 17 kvadratkilometer utenfor Færder, langs øygruppa Bolærne, ned i dyphavsrenna i Oslofjorden og Ytre Hvaler nasjonalpark. Hugin samler store mengder informasjon om marint søppel, tapte fiskeredskaper, skipsvrak, marinearkeologi, miljøtilstand, geologi og løsmasser.
Miljøkrim avdekkes
Inne i Simrad Echo går serviceingeniør Torgrim Eldvik og kollega Stig Råen fra Kongsberg Maritime igjennom bildene og data fra Hugin. Nasjonalparkens havbunn bærer preg av ulovlig hummerfiske.
– Det ligger mange teiner her, sier Stig Råen.
Nærings- og miljøsjefen i Vestfold er ikke glad.
.png){kind=logo}
– Dette er miljøkriminalitet, sier han.
Jonstang rister på hodet og skjønner ikke hvorfor Norge ikke kan gjøre som svenskene.
– Der er det krav om nedbrytbare teiner. Om fiskere mister teiner, går de i oppløsning og skader ikke miljøet, sier Jonstang til TU.
- REV-designer om Røkke: – Han har øyne for detaljer. Det har vært inspirerende, men også utfordrende
Digitale ambisjoner
I overkant av 70 personer innen forskning, forvaltning, politikk og næringsliv deltok i begynnelsen av mai på et kombinert miljøtokt og workshop. Spørsmålet alle ønsker svar på er hvordan teknologi kan bistå til å løse de behov forskning og forvaltning står overfor.
Roar Jonstang er begeistret over det han har sett og lært. Mål og ambisjoner er klare.
– Vi må få laget digitale kart over alle nasjonalparker. Vi må få en oversikt over tilstanden med hensyn til miljø, marint liv, vrak, søppel geologi og topografi, sier Jonstang til TU.
Han vil sette i gang kartlegging så fort som mulig for å få et basiskart. Dermed blir det mulig å se om tiltak for å bedre miljøet, fiskebestand og marint liv virker.
Bjørn Jalving, ansvarlig for subsea i Kongsberg Maritime, har svaret.
– Vi kan lage detaljerte, digitale sjøkart over nasjonalparkene. Digitalisert informasjon og kart av alle nasjonalparker kan deles og gjøres tilgjengelige via en nettskyløsning, sier Jalving.
Av dem som kan ha nytte av slike kart nevnes Havforskningsinstituttet, Sjøkartverket, NGU, Sjøfartsmuseet og lokale myndigheter.
– Kongsberg kan tilby det gjennom vår digitale plattform Kognifai, eller det kan være andre skyløsninger, sier Jalving.
- Dr. Fridtjof Nansen: Når forskningsskipet forlater landet, kan det gå 20-25 år til det blir å se i Norge
«Made in Norway»
Kongsberg demonstrerte egenskapene til verdens mest avansert undrevannsfarkost, Hugin. AUV-teknologien er utviklet i samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).
Farkostene er spekket med teknologi og utstyr, utviklet og produsert i Norge, og veldig mye nær Horten. Kongsberg Maritime har produsert og solgt rundt 60 enheter.
På toktet utenfor Vestfold og Østfold der dypet er ned på 200-300 meter undersøkte Hugin havbunnen i en bredde på 300 meter ved hjelp av ulike typer ekkolodd og sonarer.
Hugin følger en predefinert rute. Data samles i minnet og overføres når den kommer til overflaten. Dersom analyse av bildene viser objekter som trenger nærmere undersøkelser, kan Hugin sendes ned igjen og fotografere.
- Her er Norge verdensledende: Nå skal vi gjøre det til en milliardindustri
Tysk flyvrak
Senioringeniør Per Espen Hagen fikk seg en overraskelse da han analyserte ekkoloddbildene av havbunnen utenfor Slagentangen.
– På rundt 270 meters dyp dukket det opp et 3-motors flyvrak fra krigens dager. Det ser ut til å være et tysk Dornier-fly. Hadde det ikke vært for at en trål har truffet høyre ving og skadet det, ville flyet vært intakt, sier Hagen.
Flyvraket var ingen klar over. Det ligger i dumpefeltet for krigsavfall. Kartleggingen avdekker også flere båtvrak, oljetønner, kabeltromler, sykler og en lang rekke teiner.
Et kjent båtvrak viste seg å ligge rundt 200 meter fra der det står oppgitt i dagens sjøkart. Mange har lett etter det, men ikke funnet det.
- Cruiseturister er i ferd med å ødelegge den uberørte naturen de kommer for å se: Her er tiltakene som kan redde norske fjorder
Tydelig behov
Roar Jontveit mener at miljøtoktet viser med all tydelighet at det er behov for grundig kartlegging. I fire år har prosjektet «Krafttak for torsken» pågått i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker
– Vi har behov for mye data om geologiske formasjoner, tareskog, koraller, miljøtilstand og tapte fiskeredskaper og søppel. Vi må gå videre på dette og kan starte med pilotprosjekter her. Teknologien kan videreutvikles og hjelpe oss ytterligere, sier en ivrig ordfører og styreleder.
.jpg)
Plastforurensning i havet er et hett tema. Kongsberg Maritime kan ikke love at de skal få Hugin til å finne mikroplast, men å identifisere større objekter av plast er fullt mulig.
– Vi kan med ekkolodd identifisere alle fiskearter. Når vi sender ut lydbølger, gir og tolker signalene vi få tilbake, kobles signaturen til biblioteker over ulike arter. Vi kan gjøre det samme med plast, sier Jalving.
- Tvister skipsskrog: Og sparer store mengder drivstoff
