STAVANGER: Martin Linge-prosjektet har vært forfulgt av problemer, med store forsinkelser, overskridelser og en større ulykke hvor flere menneskeliv gikk tapt.
I påsken kom plattformen til Norge, og det store spørsmålet er hvor omfattende bagasje den har med seg på reisen fra Sør-Korea.
– Det er overordnet mye bra som er gjort på plattformen, sier Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for utvikling og produksjon i Norge, til TU.
Han forteller at de likevel ikke har klart å danne seg noe konkret bilde av hvor mye og hva som må gjøres før plattformen kan fraktes til Nordsjøen.
– Vi skal bruke tiden fremover godt for å finne ut nettopp det, sier Nylund.
- To oljefelt godkjent med tre kvarters mellomrom: Det ene går som ei klokke i Nordsjøen. Det andre sliter i Korea
Viste fram plattformen
Fredag inviterte Statoil til Rosenberg WorleyParsons, hvor plattformen blir værende frem til sensommeren, for å gjennomgå det nødvendige arbeidet som må til før den er klar for å installeres i Nordsjøen.
Her ligger nå to moduler: utstyrmodulen og prosessmodulen.
Statoil overtok Totals eierandeler og operatørskapet i prosjektet i mars, og har brukt de siste månedene til å skaffe seg oversikt over etterslepet på plattformen.
Jan Einar Malmin, Statoil direktør for Martin Linge, understreker at de ikke har konkludert på plattformens tilstand, men sier at de trenger mer tid på å undersøke den og legge opp en plan for det videre arbeidet.
Han antyder en plan om at plattformen skal være ferdig til å fraktes til Nordsjøen i midten av juli, men svarer samtidig «sensommeren» på gjentakende spørsmål om tidshorisont.
- 320 meter høy og veier 70.000 tonn: Se verdens største spar-plattform fra droneperspektiv
Bekymringer
– I det store bildet er inntrykket vårt av plattformen positivt. Så er det noen mindre bekymringer som gjør at vi ønsker å undersøke nærmere, sier Malmin.
– Hva slags bekymringer har dere?
– Det kan være skjult kvalitet, at vi finner ting som må utbedres, svarer Malmin.
.png){kind=logo}
– Hvilke ting er dette?
– Det ønsker jeg ikke å gå inn på, sier Malmin.
Han anerkjenner at prosessen hittil har hatt sine problemer, og sier at Statoil heller ikke regner med at det videre arbeidet vil være problemfritt.
De mener den beste løsningen er å ligge til land frem til sensommeren, for å så frakte plattformen ut til feltet, hvor det siste arbeidet gjenstår.
– Det vil uansett bli en del arbeid offshore, det er en del av Martin Linges design, sier Malmin.
Statoil vil ikke antyde noe mer om produksjonsoppstart enn det som tidligere er kommunisert.
- Marginale felt: Dette konseptet skal få oljeselskapene til å hente frem ulønnsomme funn fra skrivebordsskuffen
300 ansatte onshore, 1200 offshore
Rosenberg-sjef Jan Narvestad forteller at 300 ansatte daglig vil jobbe med Martin Linge frem til den skal fraktes offshore. Deretter vil 1200 ansatte arbeide med plattformen i offshore-rotasjon.
– Vi skal sette oss ned med Statoil og lage en god plan. Dette er ikke en kaosplattform per dags dato. Det gjør det lettere å håndtere eventuelle uforutsette hendelser, sier Narvestad til TU.
– Hvordan har det vært å ta imot plattformen fra Korea, med tanke på norske standarder og krav?
– Det har vi ikke merket noe til. Selvfølgelig har norsk industri en egen evne til forberede og gjennomføre et slikt prosjekt. Norske spesifikasjoner og krav er gjerne mer utfordrende og krever et tettere samspill mellom kunde og oppdragsgiver. Men vi har ikke merket det utover på punktligheten, sier Narvestad.
Rosenberg har måttet tåle to utsettelser av prosjektet. Det har «klødd i fingere etter å starte», forteller Narvestad.
– Vi har måttet sette i gang plan B og C, noe som blant annet har medført flere og lengre permitteringer en periode, sier han.
- Statoil mener de kan styrke problemprosjektet: – Det er derfor vi tar over
Utsettelser
Da utbyggingsplanen for Martin Linge-prosjektet ble godkjent i 2012 var planen at den skulle starte produksjonen i slutten av 2016, for snart ett og et halvt år siden. Ny plan er dermed nærmere to og et halvt år etter.
Den første meldingen om forsinkelse kom i 2015, og da la operatøren, som den gang var Total, skylden på leverandør Technip på grunn av forsinkelser med engineering-arbeidet.
Siden har forsinkelsene bare fortsatt. Ny plan var at plattformdekket skulle seiles til Norge i fjor vår. Det gjensto fremdeles mye arbeid og målet var at så mye som mulig skulle ferdigstilles før seilasen til Norge. Dermed valgte Total å utsette avreisen til juni, slik at de akkurat ville nå løftevinduet i Nordsjøen. Men selv da forventet Total at plattformen ville komme til Norge uferdig.
Petroleumstilsynet var dessuten på et tilsyn ved verftet i Korea i mars i fjor, med nedslående resultater. De hadde forventet å finne en nesten ferdigstilt plattform, men fant i stedet for en rekke problemer og store mangler.
Ptil mente blant annet at utstyr og systemer sto i fare for å bli ødelagt, eller for å måtte skiftes ut, fordi det var blitt for skittent etter å ha blitt eksponert for støv, vann og andre urenheter. Tilsynet endte i pålegg til Martin Linge-operatøren.
- Først må de overbevise Ptil om at det er trygt: Vil bruke fundament med sprekker på nye Yme
Alvorlig ulykke
Så i mai i fjor ble prosjektet rammet av en alvorlig ulykke. En 32 tonn tung kran veltet og seks personer døde, i tillegg til at flere ble skadd.
Ulykken førte til at verftet stengte ned alt arbeid. Ifølge en pressemelding fra Total var det stopp i prosjektet i en hel måned. I juli melder selskapet at de utsatte oppstart nok en gang, som en følge av dødsulykken.
Plattformdekket ble dermed værende i Korea frem til januar i år.
Opprinnlig var dessuten planen at plattformdekket skulle seiles direkte til Nordsjøen for installasjon på feltet. Nå er i stedet Martin Linge-modulene ved Rosenberg verft i Stavanger, for å gjennomgå nødvendig arbeid før den tas med ut til feltet.
På samme tid har også kostnadene i prosjektet skutt i været. Opprinnelig skulle utbyggingen av feltet koste 27,6 milliarder kroner. De siste offisielle tallene fra i høst viser at prosjektet nå er oppe i 41,3 milliarder kroner, en økning på 42 prosent.
- Lundin-sjefen: – Vi må «ha litt is i magen» i neste oljekrise
- Se problem-plattformen seile inn fjorden til Stavanger: Over to år forsinket
