I over 30 år har forskjellige oljeselskap jobbet for å få ut oljen på Mariner-feltet på britisk side av Nordsjøen. Problemet har vært at de om lag 250 millionene fat olje har vært så tung og seig, at flere har vært nødt til å gi opp.
Men Statoil klarte å knekke koden. Tidligere i mai ble de første modulene til plattformdekket lastet ombord på Dockwise Forte, og er nå på vei til Nordsjøen.
I denne videoen kan du se hvordan de flere tusen tonn tunge modulene blir flyttet over på fartøyet som frakter modulene til Europa for øyeblikket.
Bedre seismikk, færre brønner
Pressetalsmann Erik Haaland i Statoil sier til Teknisk Ukeblad at Mariner-prosjektet er svært spennende for Statoil på mange vis.
Blant annet peker han på at det er flere store oljeselskap som tidligere har gitt opp å utvinne ressursene. Ny teknologi som har kommet i etterkant av funnet på 80-tallet har dog gjort det mulig for Statoil å utvinne ressursene nå.
– Det som har vært utfordrende er at det er to hovedreservoarer på Mariner, og det har vært utfordrende å få ordentlig overblikk over reservoarene. Det gjorde at det var vrient å vite hvordan vi skulle drenere det for å få ut mest mulig olje på en lønnsom måte, sier Haaland.
Denne utfordringen ble løst etter hvert som god bredbåndsseismikk ble tilgjengelig på markedet.
– Bedre oppløsning på seismikken har gjort at vi nå har et helt annet overblikk, særlig over det ene reservoaret, som heter Heimdal, ifølge Haaland.
Dette førte til to ting: Statoil estimerer at de kan øke utvinningsgraden med 10 prosent, samt at brønnkostnadene har blitt redusert betraktelig.
– Dette overblikket gjør at vi får færre brønner som vi plasserer mer optimalt. Økt utvinning er en billig måte å øke verdien i et prosjekt på, og billigere brønner vil få en direkte virkning på prosjektkostnaden, sier Haaland.
– Dette har vært helt essensielt for å kunne løfte dette prosjektet etter at det har ligget der i mange år.
- Mer om Mariner: Mens Mariner-plattformen sliter, ble lagerskipet sjøsatt i helga
Ny rekord for Statoil: Gigantisk puslespill
En annen ting han ønsker å trekke frem er at Mariner kan drive med tre boreoperasjoner samtidig. Én jackup-rigg vil ligge ved siden av plattformen, samt at det vil bores fra boreplattformen. I tillegg er det en såkalt «integration completion unit».
– Vi kan med andre ord bore to brønner, samtidig som vi kompletterer en annen brønn. Dette gjør hele operasjonen mer effektivt. Etter hva jeg kjenner til har vi aldri gjort det slik før. Selv om det ikke er en teknisk løsning, er det likevel en innovativ tankegang for å bli mer effektive, ifølge Haaland.
Mariner kommer for øvrig til å sette en intern Statoil-rekord: Det blir det største plattformdekket som settes sammen av moduler.
– Dette er et legosett, et puslespill som skal settes sammen. Mariner består av åtte moduler som bygges separat, og som skal kobles sammen på stedet. Vi har bygget større plattformdekk tidligere, men ikke på en måte som dette, ifølge Haaland.
Totalt blir plattformdekket 38.000 tonn tungt når det er satt sammen. Fem av modulene har vært under konstruksjon i Sør-Korea, og fire av disse modulene er nå altså på vei til Nordsjøen: Borefasilitetene, boligkvarter, prosessmodul og utstyrsmodulen.
Skal faktisk pumpe olje
Som nevnt er Mariner et felt med svært tung og seig olje. Det skaper noen utfordringer. Én ting er at det vil bli større CO2-utslipp fra produksjonen, rett og slett fordi det vil være mer energikrevende å hente ut oljen.
Et av aspektene som gjør Mariner mer energikrevende er at man er nødt til å ta i bruk pumper for å få opp oljen. Selv om mange omtaler oljeproduksjon som «å pumpe olje» er det sjelden det faktisk er det som skjer.
– Dette gjør man vanligvis ikke. Vi har noe erfaring med dette fra tungoljeproduksjon i Canada, men det er ikke vanlig med lettere typer oljer. Vi bruker også lettere oljer for å tynne ut den tunge oljen, slik at det skal bli enklere å pumpe opp, ifølge Haaland.
Han legger ikke skjul på at Mariner vil være mer forurensende enn en del andre prosjekter. Han understreker dog at Statoil jobber med forskning – blant annet i Porsgrunn – på hvordan man skal få ned utslippene fra tungeoljeproduksjon.
– Dette er et prosjekt der vi jobber mye med å få redusert fotavtrykket vårt. Det vil ha litt høyere CO2-utslipp enn mange felt på norsk sokkel. Samtidig er det felt på norsk sokkel som har tyngre oljer, som for eksempel Grane. Så, ja, det har litt høyere CO2-utslipp. Men det betyr bare at vi har en spennende utfordring å jobbe med, sier han.
Mariner er for øvrig det første oljefeltet på britisk sektor der Statoil er operatør.
- Mariner-understellet: Dette stålunderstellet ble så tungt at lekteren måtte forsterkes
Tause om kostnader
Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet har Mariner-prosjektet blitt utsatt underveis. I utgangspunktet skulle Statoil sette i gang produksjonen allerede i år, men på grunn av problemer med framdrift ble dette utsatt til andre halvdel av 2018.
– Hvordan ligger dere an på tid og kost?
– På kost har vi ingen oppdateringer.
– Betyr det at dere går på en smell?
– Det betyr bare at vi ikke har noen oppdatering, og ikke noe nytt å fortelle. Prosjektoppstart ble utsatt fra 2. halvdel 2017 til 2. halvdel 2018. Det er dette som er vår plan nå.
– Er det utfordrende for dere å møte dette?
– Nei, det er dette som er vår plan og det vi tror vi skal klare.
Det er det sørkoreanske verftet Daewoo Shipbuilding & Marine som har bygget topsidemodulene som nå er på vei til Norge.
Statoil innrømte for Teknisk Ukeblad i 2015 at det var vanskelig å levere prosjektet på tid.
– Vi har ikke hatt den fremdriften vi har ønsket på plattformdekket så langt. Vi jobber tett med verftet for å få på plass tiltak som gjør at de kan øke tempoet, fortalte pressetalsmann Morten Eek den gang.
- Enorme mengder olje venter bare på ny teknologi: Å ta den opp er å spille russisk rulett med klodens klima
