Ledige stillinger Nyhetsbrev Nyhetsstudio Video

JournalistØyvind LieJournalist i Teknisk Ukeblad. Skriver om kraft, olje og gass, miljø og samferdsel.

Mine artikler

Slik kan CO2 fanges i fremtiden

NTNU får penger av Climit til et prosjekt der membran sammen med en absorbent, en membrankontaktor, skaper svært stor kontaktflate mellom gass og væske og dermed rask fangst av CO2.

Statnett fant det som kan være en torpedo på Norned-kabelen

Dette kan være en torpedo med sprengstoff, tror Statnett.

Fra nyttår kan du få enøk-fradrag

Fra nyttår skal du få rett på skattefradrag for enøk-investeringer av Enova. Men det er ennå ikke avgjort hvilke tiltak som skal støttes.

Kraftig budsjettøkning for Halden-reaktoren

Ife tolker den økte bevilgningen til reaktoren i Halden som et tegn på at de får forlenget konsesjon.

Skattekutt kun for vind kan bryte statsstøttereglene

Dersom regelverket for grønne avskrivninger ikke blir teknologinøytralt, kan det være i strid med EUs statsstøtteregler og da risikerer man at ingen får nyte godt av avskrivningene, advarer Energi Norge.

Norge har ikke satt av penger til å rive atomreaktorene

Ønsker avklaring. Institutt for energiteknikk (Ife) mener staten må dekke utgiftene ved en dekommisjonering deres reaktorer på Kjeller (bildet) og i Halden.

KrF vil fjerne elavgiften for å lokke datasentre til Norge

Norge er godt egnet til datasentre, blant annet i gruver. Men hvis ikke elavgiften reduseres, kan sentrene havne i Finland og Sverige isteden, advarer KrF. Her fra Googles datasenter i Council Bluff.

NVE: Bygg som leverer mer enn 100 kW skal regnes som kraftverk

Ingen plusskunde: Kontorbygget Powerhouse Kjørbo i Sandvika leverer på det meste mer strøm til nettet enn 100 kW og vil ikke omfattes avNVEs foreslåtte regelverk for plusskunder. Foto: Sigurd Øygarden Flæten

Taper 100 millioner i året - nå stenges Kårstø-kraftverket

Dagens driftsmodus på Kårstø-kraftverket påfører Statoil og Statkraft et årlig tap på nær 100 millioner kroner. Derfor legges kraftverket i møllpose.

Svenskene vil legge ned reaktorer

Hvis Rinhals 1 og 2 (BILDET) og Oskarshamn 1 og 2 legges ned i 2018, ville det ifølge Markedskraft øke de norske kraftprisene med om lag 3 øre/kWh.

– Haldenreaktoren er ikke så viktig for norsk forskning

«Den nasjonale forskningsmessige betydningen av Halden-reaktoren er begrenset», skriver Forskningsrådet.

Norwea oppretter eget elsertifikatregister for å forhindre ekstrempriser

Den norske vindkraftforeningen Norwea mener det trengs en oversikt over sertifikatprosjekter for å unngå ekstrempriser.

Statkraft fjernstyrer tysk vindkraft

Fjernstyring: Teknologien for fjernstyring av vindkraftverk er nå så godt utviklet at Statkraft tror de kan levere regulerkraft med vindturbinene på 15 minutters varsel i Tyskland.

Gigantbatteri kan erstatte dyr kraftlinje til Nyhamna

Litiumionebatterisystemet i Laurel Mountain i West Virginia, eid av selskapet AES, har en effekt på hele 32 MW, og lagrer energien fra en vindpark like ved. Det finnes flere andre batteriisystemer ulike steder i verden på flere titalls MW, men neppe noe som kan matche de over 150 MW som ville trenges på Nyhamna.

«Struping» av enkeltceller gjør solcellene mer effektive

Nedjustering: Ved skygger og fugleskitt justerer denne chipen ned produksjonen i solcelleanlegget akkurat nok til at anlegget ikke blir ødelagt.

Siemens kjøper Dresser-Rand

Med kjøpet av Dresser-Rand styrker Siemens seg innen et av sine kjerneområder, olje og gass.

Socialdemokraterna kan tette svensk vind-smutthull

Socialdemokraterna i Sverige er ikke glade i skattefradrag, og kan stoppe vindkraftsmutthullet hvis de får energiministerposten.

Sugerørskappe skal øke vannkraftproduksjonen

Sugerørskappen i kraftstasjonen Evenstad i Nidelva i Froland skal lage et tett sugerør ved å stenge luften ute, slik at hele fallhøyden blir utnyttet og det blir riktige strømningsforhold i vannmassene.

Opptil halvparten av Tysklands effektbehov dekkes av solkraft. I mars blir det solformørkelse

Det er nå så mange solcelleanlegg i Tyskland at en solformørkelse gir nye utfordringer for de som drifter kraftnettet.

35 prosent av varmen i jordvarmebrønner kan gå tapt

Hvis man ikke passer på, kan en tredel av varmen gå tapt på grunn av lokale grunnvannsstrømmer som oppstår når man borer en jordvarmebrønn.